amerikansk filosof og psykolog, bror av Henry James. Professor ved Harvard University 1881–1907, opprinnelig medisiner. Han gjorde seg først bemerket med Principles of Psychology (1890), en klassisk lærebok i psykologi, hvor han kritiserer den atomistiske assosiasjonspsykologien. Karakteristisk for sjelslivet er «bevissthetsstrømmen» (stream of consciousness), som er en helhet der elementene griper over i hverandre.
I filosofien var James en representant for pragmatisme og radikal empirisme, påvirket av Charles S. Peirce. Særlig kjent ble han for sin ofte misforståtte teori om den nære forbindelse mellom utsagns sannhet og deres nytteverdi, f.eks. ved formuleringer som «noe er sant så lenge det gagner oss å tro på det» fra The Meaning of Truth (1909). Et annet hovedverk er Varieties of Religious Experience (1902; norsk overs. Religiøs røynsle i sine ymse former, 1920), en fremragende religionspsykologisk analyse, hvor han også forbinder en religions sannhet med dens nytteverdi for enkeltmennesket. James ville med sin evne til klargjørende forenklinger skjære direkte inn til det praktisk betydningsfulle i en filosofisk problemstilling, og hadde dermed stor betydning for utviklingen av amerikansk filosofi. Blant øvrige verker bør nevnes The Will to Believe (1897), Pragmatism (1907), Some Problems of Philosophy (1911). Flere av hans arbeider er oversatt til dansk og svensk, på norsk foreligger i tillegg til den ovenfor nevnte også Sjælelære (1904).