Margrete av Angoulême

dronning av Navarra, søster av Frans 1 av Frankrike, gift med Henrik av Albret, konge av Navarra; deres datter Johanna av Albret ble mor til Henrik 4. Margrete var påvirket av hugenottene, forsvarte dem overfor Frans 1 og gav dem et tilfluktssted i Navarra. Hun knyttet kontakter med samtidens humanister og viste sympati både for Luther og Calvin. Hennes viktigste religiøse skrift, Miroir de l'âme pécheresse (1531), ble fordømt av Sorbonne. Hun skrev også en rekke skuespill og dikt, men er mest kjent for novellesamlingen Heptaméron (utg. 1558–59), et av hovedverkene i fransk litteratur i overgangen fra middelalder til renessanse. Den viser at hennes dypt religiøse holdning ikke hindret henne i å skrive vittig og frekt om erotiske emner.