Faktaboks

Lorraine
ty. Lothringen
Uttale
lårˈɛn

Lorraine er en tidligere region i Frankrike, fra 1. januar 2016 en del av regionen Grand Est. Den hadde et areal på 23 547 kvadratkilometer og hadde 2 349 500 innbyggere (2012). Hovedstad var Metz.

Natur

Berggrunnen består av sedimentære lag, vesentlig kalkstein og leirskifer, dypt nedskåret av elvene Moselle (tysk Mosel), Meuse (nederl. Maas) og noen mindre som renner mot nord. Moselles dalslette er bred og fruktbar. Særlig østsiden av elvene danner bratte skråninger, for eksempel Côtes de Meuse og Côtes de Moselle. De sedimentære lagene avløses av harde granitter som danner høyereliggende områder i øst, les Vosges. Disse danner også, sammen med Monts Faucilles, Lorraines naturlige grense mot Saône-bassenget i sør. Mot vest og nord har ikke Lorraine noen naturlig grense, noe som har medvirket til landskapets skiftende tilhørighet gjennom tidene.

Befolkning

Som følge av krisen innen tungindustrien har folketallet i Lorraine gått svakt tilbake siden 1970-årene. Befolkningsutviklingen har generelt styrket departementene Meurthe-et-Moselle og Moselle på bekostning av Meuse og Vosges, som begge har forblitt relativt tynt befolket. Bosetningen er sterkt konsentrert til Moselles dalslette mellom Nancy og Thionville. Hovedstad i Lorraine er Metz. Andre store byer er Nancy og Thionville. I de nordvestre deler av Lorraine tales det tysk, men fransk er undervisnings- og administrasjonsspråk.

Næringsliv

Lorraine hører til Frankrikes mest industrialiserte regioner. I nord finnes store jernmalmleier (minettemalm) ved blant annet Briey, Longwy og Thionville; i nordøst omkring Forbach finnes betydelige forekomster av kull. De mineralske ressursene har gitt opphav til Lorraines omfattende jern- og stålindustri, med sentrum i Thionville og omkringliggende byer (Rombas, Uckange, Knutange) og Longwy. Jern- og kullproduksjonen, stålindustrien og den videre foredling av metallene er integrert med den tilsvarende industrien i de tilstøtende områder i Belgia, Luxembourg og Tyskland. Fra tidlig i 1970-årene var både gruveindustrien og jern- og stålindustrien preget av nedleggelser og rasjonaliseringer, noe som i perioder førte til arbeidsledighet og bitre arbeidskamper.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg