mange kilometer tykk skive av sterkt omvandlede prekambriske dypbergarter (særlig gabbro, anortositt, jotunitt, mangeritt og ultramafiske bergarter) i indre Sogn og Jotunheimen.
Bergartene i Jotundekket er tyngre og mer motstandsdyktige mot nedbrytning enn berggrunnen omkring og danner de høyeste fjellene i landet. De opprinnelige prekambriske dypbergartene spenner over et tidsrom på fra 1690 til 1250 millioner år og er senere omdannet. I indre Sogn er de gjennomsatt av en ca. 450 millioner år gammel lys granodiorittisk eller trondhjemittisk bergart som i Årdal har vært brutt som bygningsstein.
I senprekambrium og kambrium–ordovicium ble bergartene utsatt for erosjon og dekket med sedimentære avleiringer. Under den kaledonske orogenese for ca. 425 millioner år siden ble de prekambriske bergartene («jotunbergartene», Jotunheims-komplekset) med overliggende sedimenter skjøvet flere hundre kilometer i sørøstlig retning og stedvis over yngre avleiringer. Jotundekket ligger derfor i dag ovenpå betydelig yngre fyllitt og kvartsskifer.