Grimaldi

Grimaldi-slekten, hvis første kjente mann er erkebiskop Teobaldo av Milano, stammer fra Genova, hvor den var en av de fire dominerende slekter i byen og lå i feide med slekten Doria.

Huset Grimaldi fikk på 1300-tallet fyrstedømmet Monaco, og hadde store besittelser ellers i Provence. Monaco kom i 1641 under fransk overhøyhet, og slekten Grimaldi fikk samtidig hertugdømmet Valentinois. Slekten døde ut i mannslinjen i 1731. Den siste fyrstens svigersønn, Jacques François Léonard de Goyon-Matignon, greve av Torigny, arvet navnet Grimaldi og fyrstedømmet, som fremdeles tilhører hans etterslekt.

I 1882 innførte fyrst Karl 3 av Monaco en ny huslov for huset Grimaldi, som fastslo reglene for fyrstehusets navn, arvefølge, regentskap med mer. Da hans sønnesønn, den senere fyrst Ludvig 2, ikke hadde egne ektefødte arvinger, men derimot en utenomekteskapelig datter, prinsesse Charlotte (1898–1977), lot fyrst Albert 1 henne i 1911 legitimere som sønnens datter og medlem av fyrstehuset, og i 1918 ble husloven endret, slik at også adopterte barn og deres etterkommere kunne arve fyrstedømmet.

Ved Ludvig 2s død i 1949 ble han etterfulgt av Charlottes sønn, fyrst Rainier 3, fra hennes ekteskap med Pierre de Polignac, hertug av Valentinois; han ble i 2005 etterfulgt av sønnen Albert 2. Etter vanlige regler skulle fyrstehuset derfor nå kalles Polignac(-Grimaldi), men husloven fastslår at navnet alltid skal være Grimaldi.

Bestemmelsen om adopterte barns arverett ble fjernet fra husloven i 2002; arvefølgen i Monaco bestemmes nå av den monegaskiske grunnlovens § 10.

• Monacos historie