fellesbetegnelse for datalinjer som baserer seg på bruk av eksisterende abonnentkabler for telefoni, og som gir vesentlig høyere datahastigheter enn det som var mulig å oppnå via en telefonkanal. Ofte brukes betegnelsen xDSL som et samlebegrep for de forskjellige variantene av DSL. Ett slikt system er ADSL, hvor hastigheten er forskjellig i de to retningene. Andre begreper er SDSL (Symmetrc Data Subscriber Line) og VDSL (Very High Speed Digital Subscriber Line). DSL utnytter kobberlinjenes evne til å overføre brede frekvensområder (mer enn 1,1 MHz) over korte avstander. Dette gir høyere ytelse enn tradisjonelle modemteknologier som går fra endepunkt til endepunkt og dermed er begrenset til de litt mindre enn 4 KHz båndbredde som er tilgjengelig i tradisjonelle talesamband.
Utviklingen innen for DSL teknologi har ledet fram til ADSL 2+ som nå er den vanligste teknologien til nye abonnenter i Norge, men som over de neste årene mest sannsynlig blir erstattet av VDSL 2 som er bakoverkompatibelt med ADSL/ADSL 2+, og som leverer opp til 100 Mbit/s symmetrisk båndbredde på korte abonnementkabler. Utbyggingen av VDSL 2-tjenesten driver operatørene til å legge fiber til utplasserte kabel- og utstyrsskap, som har bragt VDSL 2 utstyr nærmere abonnentene enn for tidligere teknologier. Dette tillater nye tjenester som for eksempel IPTV (overføring av TV signal over internettprotokollene) over telefonlinjen.
På grunn av frekvensadskillelse fra telefonkanalen og filtrering, kan alle VDSL og ADSL variantene brukes til telefonsamtaler uavhengig av bredbåndet som leveres over den samme kabelen.