kvantemekanisk teori for superledning, fremsatt av J. Bardeen, L. N. Cooper og J. R. Schrieffer (B,C,S) i 1957. Ifølge BCS-teorien vil vekselvirkningen mellom metallatomgitteret og elektronene lede til svak tiltrekning mellom elektronene, og føre til at disse beveger seg parvis (Cooper-par). De tre forskerne fikk Nobelprisen i fysikk 1972 for BCS-teorien.