født 3. februar 1898, fødested Kuortane, død 11. mai 1976, dødssted Helsingfors, finsk arkitekt, byplanlegger og formgiver. Inntok fra 1930-årene en internasjonalt ledende stilling ved sin personlige tolkning av funksjonalismens program og ved en virksomhet som spenner fra byplanlegging til brukskunst. Aaltos bygninger, særlig fra senere år, utmerker seg ved en skulptural, ekspresjonistisk holdning. Epokegjørende er hans arbeider i laminert, bøyd tre, fortrinnsvis i forbindelse med møbler; mange av disse er fortsatt i produksjon.
Til hans fremste arbeider for øvrig hører sanatoriet i Paimio (Pemar; 1932), biblioteket i Viipuri (nåv. Vyborg; 1935, ødelagt 1943), de finske paviljongene på verdensutstillingene i Paris (1937) og New York (1939), Villa Mairea ved Pori (1938–39), rådhuset i Säynätsalo (1952), Tekniska Högskolan i Otaniemi (Otnäs; 1964), Institute of Education i New York (1965), Nordjyllands Kunstmuseum i Aalborg (1970), konserthuset Finlandia i Helsinki (1970), Helsinki sentrumsplan (1961). Det finnes bygninger tegnet av ham i mange andre land.
Aalto var professor i arkitektur ved Cranbrook Academy of Architecture og Tekniska Högskolan, Helsinki. Æresmedlem av mange arkitektorganisasjoner, æresdoktor 1960 ved Norges tekniske høgskole; en lang rekke andre utmerkelser.