griffon – Store norske leksikon

Griffon er en fransk betegnelse på ruhårede fuglehunder som blir brukt på både høybente og lavbente støvere. De mest kjente i Norden er grand basset griffon vendéen, petit basse griffon vendéen, griffon bleu de gascogne, griffon fauve de bretagne og griffon nivernais.

Faktaboks

Uttale: grifˈɔ

Griffon brukes også om noen miniatyrhundraser: griffon brabançon og ruhåret griffon bruxellois (en rent svart variant kalles i Belgia/Frankrike også griffon belge). Miniatyrrasene stammer fra en gammel belgisk rottehund som, ved innkrysning av utenlandske miniatyrhunder, ble avlet ned i størrelse.

Den ruhårede varieteten er den eldste. Den korthårede oppsto ved innkrysning av mops, men begge forekommer fremdeles i samme kull.

Beskrivelse

De er korte og kompakte, og veier maksimum 5 kg. Griffon har stor, rund skalle, markert stopp, og kort, bred snute med underbitt. Øynen er store og mørke øyne, og ørene er små og halvt stående. Halen er kort. Den ruhårede har hard, stri pels, skjegg og barter, mens den korthårede har kort, glatt hårlag over hele kroppen. Pelsen er rød, svart og brun.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Vi mangler fagansvarlig for Hunderaser

Vil du bli fagansvarlig? Ta kontakt