Gjenstand som har hatt forskjellig form og anvendelse siden lenge før vår tidsregning. Rent praktisk har viften vært brukt for å sette luften i bevegelse for avkjøling, til å vifte bort insekter eller som skjerming mot solstråler, men den har også fungert som seremonielt verdighetstegn flere steder, som i det gamle Egypt, Persia og i Mexico. I Egypt var viftebærerne høye embetsmenn. Endelig har viften i visse perioder hatt en funksjon i det kokette selskapsliv; både i Paris og London ble det opprettet skoler der man lærte «viftespråket».

Vifter har vært laget av en rekke forskjellige materialer og i mange former. I antikken ble brukt vifter av palmeblad eller strutsefjær på langt skaft som ble ført med begge hender. Håndvifter ble vanlig fra renessansen. Foldeviften er den mest alminnelige. Den er fremstilt av et sett med spiler der det er festet pergament, stoff el.l. som foldes sammen når viften lukkes. På stoffet kan det være malt de mest delikate små kunstverk. En beslektet type har litt bredere spiler eller lameller, som er festet sammen i et «nav». Lamellene skyves sidelengs fra hverandre, men forbindes med et tynt silkebånd. Når viften kan foldes ut 360 °, kalles den gjerne hjulvifte. Endelig var en type satt sammen av fjær, f.eks. strutsefjær, meget brukt.

Foruten i Orienten og tropene brukes vifter nå vanligvis bare i Spania.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.