velkomst (drikkepokal)

Skikken med bruk av velkomstpokaler ved laugsseremonier kan skrive seg fra middelalderens gildevesen. Velkomsten var mer alminnelige i svennelaug enn i mesterlaug, da de spilte en rolle under svennevandringene. Under vandringen oppsøkte svennen mestere i andre land der han fikk håndverksplass. Slike dannelsesreiser varte gjerne to til tre år før svennen vendte tilbake til hjemstedet.

Da en vandrende svenn kom til et nytt sted ble han ønsket velkommen ved å bli tilbudt å drikke av velkomsten. Samtidig måtte han bevise sin svennestatus ved å kjenne det hemmelige ritualet forbundet med den. Velkomsten ble også benyttet ved opptagelse av nye medlemmer i lauget.

Å drikke fra velkomsten var en rituell handling som foregikk med stor respekt. Hvite hansker eller et hvitt håndkle ble brukt i det personen tok opp pokalen med sin høyre hånd. I venstre hånd ble lokket holdt. I noen tilfeller ble lokket holdt over hodet til den som drakk. Velkomsten var utstyrt med lokk fordi vinen ofte ble drukket varm og sammen med krydder. Lokket bevarte både aroma og temperatur.

De norske velkomstene er kraftig påvirket av tysk håndverkstradisjon, som i sin tur var påvirket av den italienske renessansens formspråk. En typisk norsk laugspokal fra 1600- og 1700-tallet er med rund fot som går opp i stetten som ofte har en vulst (nodus) på midten. Selve pokalen har gjerne en tredelt komposisjon. Nedre del er med konvekse, hvelvede former, mens midtre del er flat med graverte inskripsjoner og motiver i relieff. Lokket er nærmest en repetisjon av foten. Forskjellen er at det i mange tilfeller er med en støpt figur. Denne kan symbolisere lauget som den representerer. Innimellom holder figuren en fane med symboler fra laugets segl. Under lokket på korpus henger skilter med navn på svenner og mestere med dato for når de ble tatt opp i lauget. Skiltene kan være utført av ulike gullsmeder. Det skyldes at velkomsten gjerne ble brukt av mange generasjoner slik at gullsmeden som opprinnelig laget velkomsten ikke lenger var i live.

At velkomstene var tradisjonsbærendende gjenstander kan illustreres med skreddersvennelauget i Bergen sin pokal fra 1643. Den er utstyrt med skilt datert fra 1644 til 1825.

Da laugsvesenet ble opphevet ved lov i 1866 sluttet også skikken med velkomster. Likevel var det en periode under 1900-tallet da flere håndverksforeninger ønsket å gjeninnføre skikken. I 1929 ble det laget en pokal til Oslo Bakermesteres forenings 85-årsjubileum. Denne ble tegnet av Ludwig Wittmann for gullsmedfirmaet A. Frisch. Pokalen er utstyrt med 24 skilt med navnet på alle formennene siden stiftelsen i 1844. I 1955/1956 ble det også laget en velkomst til Oslo Skredderlaug, designet av Haakon Jacobsen ved N.M. Thune.

• pokal
• laug

• Krohn-Hansen, Thorvald (1942). Norske velkomster fra laugstiden, Grøndahl & Søn
• Klingenberg, Ingvar Aa. (1984). Norsk 1700-talls sølv, C. Huitfeldt Forlag