Urmunn, under mange dyrs tidlige fosterutvikling urtarmens åpning utad på overflaten av gastrula. Vevet omkring urmunnen, urmunn-leppene, utgjør en vekst- og differensieringssone, der de tre primære kimbladene (ekto-, ento- og mesoderm) først kommer til utvikling og der de er forbundet med hverandre. Urmunnen utvikles til blivende munnåpning hos de fleste grupper av virvelløse dyr (sammenfattet under betegnelsen Protostomia). Hos noen grupper virvelløse dyr (f.eks. pigghuder) og alle ryggstrengdyr blir den til endetarmsåpning etter først å være lukket, men åpnet igjen i samme område på et senere utviklingstrinn. Hos sistnevnte dyr (som sammenfattes under betegnelsen Deuterostomia) oppstår senere en blivende munnåpning i fosterets motsatte ende. En tydelig urmunn kommer til syne hos dyrearter som har primært plommefattige eller middels plommerike egg. Hos arter med plommerike eller sekundært plommefattige egg oppstår det under gastrulasjonen ingen egentlig urmunn, men området der de tre kimbladene først kommer til utvikling og der de er innbyrdes forbundet, den såkalte primitivstreken, svarer til urmunnen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.