Undiner, i middelalderens folketro og magi kvinnelige ånder eller alfer som oppholder seg i vannet på samme måte som sylfidene i luften. Det at Paracelsus (ca. 1500) hevdet at de manglet udødelig sjel, men fikk det ved ekteskap med et menneske, ble opphavet til en rik dikterisk behandling av undinene, noe som avspeiles i Fouqués fortelling Undine og H. C. Andersens eventyr Den lille havfrue.
Kommentarer
Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.
Du må være logget inn for å kommentere.