Ukedagsbønder, betegnelse på leilendinger under en adelig setegård med arbeidsplikt, «ukedag», der. Kjent i Norge fra før 1600, mest utbredt i nåværende Østfold, Akershus og Vestfold. Arbeidsplikten ble fra 1685 begrenset til leilendinger innenfor to mils avstand fra setegården; 1798 ble det bestemt at arbeidsmengden skulle reguleres ved en skriftlig kontrakt. Ordningen med ukedagsbønder var lite utbredt etter 1800.