Svik, bedrageri, forræderi, løftebrudd. En viljeserklæring sies å være kommet i stand ved svik når den er fremkalt ved bevisst uriktige opplysninger eller ved fortielser om kjensgjerninger av vesentlig betydning. I så fall binder den i alminnelighet ikke avgiveren, og kan evt. gi grunnlag for erstatningskrav, jfr. avtaleloven av 31. mai 1918 § 30. Bestemmelsene om svik har ellers liten praktisk betydning ved siden av den mer omfattende ugyldighetsregel i § 33. Etter denne bestemmelse er en viljeserklæring ikke bindende dersom det pga. omstendigheter som den annen part kjente til, ville stride mot redelighet og god tro å gjøre erklæringen gjeldende. Om virkningen av svik i forsikringsforhold finnes regler i lov om forsikringsavtaler av 16. juni 1989 §§ 4–9 og 13–8. Se også bedrageri.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.