Svik, bedrageri, forræderi, løftebrudd. En viljeserklæring sies å være kommet i stand ved svik når den er fremkalt ved bevisst uriktige opplysninger eller ved fortielser om kjensgjerninger av vesentlig betydning. I så fall binder den i alminnelighet ikke avgiveren, og kan evt. gi grunnlag for erstatningskrav, jfr. avtaleloven av 31. mai 1918 § 30. Bestemmelsene om svik har ellers liten praktisk betydning ved siden av den mer omfattende ugyldighetsregel i § 33. Etter denne bestemmelse er en viljeserklæring ikke bindende dersom det pga. omstendigheter som den annen part kjente til, ville stride mot redelighet og god tro å gjøre erklæringen gjeldende. Om virkningen av svik i forsikringsforhold finnes regler i lov om forsikringsavtaler av 16. juni 1989 §§ 4–9 og 13–8. Se også bedrageri.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.