Proforma, for formens skyld, er et uttrykk som brukes om disposisjoner som har et formelt, men ikke et reelt innhold.
Proformarettshandler (simulerte rettshandler, rettshandler avgitt uten den oppgitte intensjonen, rettshandler «på skrømt») er disposisjoner som etter avtale mellom partene enten ikke skal skape rett mellom dem overhodet, eller som skal skape en annen rett enn disposisjonen gir uttrykk for.
Mellom partene er hovedregelen at det simulerte forholdet (proforma-forholdet) er ugyldig, mens det underliggende (virkelige/reelle) forholdet er gyldig.
Overfor en tredjemann som i god tro har inngått avtale med noen som står som rettighetshaver proforma, kan det normalt ikke gjøres gjeldende overfor tredjepersonen at proforma-rettighetshaveren kun hadde en proforma rettighet. Det betyr at en tredjeperson som handlet i god tro som utgangspunkt vil vinne rett, og at den reelle rettighetshaveren som har utstyrt en annen med en proforma rettighet vil tape. Se avtaleloven § 34.
Proformarettshandler kan avgis både i ulovlig og lovlig øyemed.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.