Tvang, det å tvinge. Det er i forskjellige henseender tillagt rettsvirkning at noen ved vold, trusler eller andre utilbørlige midler har påvirket en annen slik at han handler under tvang.

I sivilretten gjelder at en viljeserklæring er ugyldig når den er fremtvunget ved vold mot person eller ved trusler som fremkaller begrunnet frykt for noens liv eller helbred. Hvis det er brukt mindre grove tvangsmidler, er ugyldigheten betinget av at den annen part enten selv har utøvet tvang eller kjente eller burde ha kjent til forholdet, jamfør avtaleloven av 31. mai 1918 §§ 28–29.

Utøvelse av tvang kan videre være en straffbar handling, jamfør straffeloven §§ 251–252, som fastsetter at den som ved rettsstridig atferd, eller ved å true med slik atferd, tvinger noen til å gjøre, tåle eller unnlate noe, straffes med bøter eller fengsel inntil to år eller inntil seks år dersom tvangen er grov. Den rettsstridige atferd kan være av hvilken som helst art, så vel fysisk (for eksempel mishandling) som psykisk. Handlingen er straffbar selv om den skyldige måtte ha et berettiget krav på det som søkes fremtvunget. Trussel om anmeldelse for en straffbar handling kan være straffbar tvang når det etter forholdene må ansees utilbørlig å søke oppnådd noe ved et slikt middel; straffen er bøter eller fengsel inntil ett år. At en straffbar handling er begått under tvang, ansees som en formildende omstendighet som gir retten adgang til å nedsette straffen, jamfør straffeloven § 80 bokstav e og § 78 bokstav a.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.