Kattens tunge har mothaker av /Shutterstock. Begrenset gjenbruk

tungen (zoologi)

Av /Shutterstock.
Kameleonens tunge er lang og utstrekkbar med klebrig spiss - ideelt utformet til å fange insekter.
Av /Shutterstock.

Tungen er et uparet muskuløst organ i munnhulens gulv hos virveldyr med kjever, med varierende form og funksjon på tvers av arter. Tungen utvikles fra gulvet i fosterets fortarm og fra gjellebuene.

Faktaboks

Etymologi
latin lingua

Fisk har vanligvis en ubevegelig tunge uten muskler, formet som en hevelse i munnhulens gulv. Den svarer trolig til tungeroten hos høyere virveldyr (primær tunge). Muskler som hos fisk inngår i svelgets gulv, gjenfinnes hos firlemmede virveldyr i selve tungelegemet, som derved utvikler høy bevegelighet og får mangesidig anvendelse (sekundær tunge). Hos enkelte fisk kan tungen være svært spesialisert, som for eksempel sprøytefiskens tunge som inngår i «spyttrennen».

Tungen har særlig fått betydning for dyr som kom til å leve på land, først for behandling av føden i munnhulen og ved svelgning, senere også for å gripe føde og trekke den inn i munnen, for eksempel kameleonenes meget utstrekkbare tunge med fortykket klebrig spiss til fangst av bytte.

Blant mer avanserte virveldyr blir tungen mer sammensatt. Hos en del øgler og hos samtlige slanger er tungen smal med kløyvd spiss og benyttes til å føre inn luktstoffer i Jacobsons organ. Skilpadder og krokodiller har bred tunge.

Hos fugler er tungen ofte dekket med hornpapiller, for eksempel spettenes tunge, som kan strekkes meget langt ut og som har papiller med mothaker til å fange opp smådyr. Hos kolibrier er tungen formet som sugerør.

Mest sammensatt er pattedyrtungen. Hovdyr og rovdyr har ofte hornpapiller på tungeryggen (for eksempel katt). Hos hunder fungerer tungen som temperaturregulerende organ (pesing).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg