tropiske ustabilitetsbølger – Store norske leksikon

Tropiske ustabilitetsbølger er et oseanografisk fenomen som er vanlig langs ekvator i det østlige Stillehavet og Atlanteren og beskriver bølger som oppstår i fronten mellom kaldt og varmt vann nær overflaten.

Faktaboks

Også kjent som: Engelsk: tropical instability waves, TIW

Bølgene har en periode på cirka 30 dager og en bølgelengde på cirka 1100 kilometer og er mest fremtredende mellom juni og november. I Stillehavet er de også mer markante under La Niña. Bølgene beveger seg vestover langs ekvator.

Betydning

Tropiske ustabilitetsbølger kan ha en betydning for marine økosystemer, for eksempel gjennom hvordan plankton trives under lokale temperaturforhold. Det har også vært spekulasjoner om de kan påvirke lokale værforhold.

Årsaker

De tropiske ustabilitetsbølgene oppstår på grunn av hvordan havstrømmene flyter med ulik hastighet og retning der lignende mekanisme som i såkalte Kelvin-Helmholtz-bølger spiller en rolle. Baroklin instabilitet gjør at bølger med virvelkarakter oppstår. Havstrømmene og havtemperaturene som gir opphav til disse bølgene er skapt av vindforholdene i tillegg til dybden på termoklinen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Oseanografi

Knut Barthel

Førsteamanuensis, Universitetet i Bergen