transhumanisme

I en svakere grad er ideen at man bør utvikle og bruke teknologi til å forbedre mennesket utover det som i dag regnes som normalen, for eksempel ved hjelp av diverse apparater, maskiner, medisiner, genmodifisering og annen bioteknologi som øker menneskets ytelsesevner og opplevelser. Ideen om et lengre og bedre liv står her sentralt. Selv om man slik forbedrer mennesket, kan mennesket fortsatt forbli innenfor dets biologiske art.

I en sterkere grad er ideen at man bør utvikle og bruke teknologi til å overskride (transcendere) menneskearten slik at mennesket ikke lenger forblir innenfor sin biologiske menneskeart, men heller blir til en annen og bedre art, for eksempel ved hjelp av robotikk og kunstig intelligens. Ideen om et evig og optimalt liv står her sentralt. I en slik sterkere grad kan transhumanismen i ytterste konsekvens sees på som en ideologi med mål om at mennesket bør ved hjelp av et bredt spekter av teknologi videreutvikle seg til en ny og bedre art. Denne ideen kalles ofte posthumanisme og ser på dagens biologiske menneskeart som bare et skritt på veien til en ny og bedre art.

Kritikken av transhumanismen kommer i minst fire former.

For det første hevdes det at den fremmer en utvikling som vil skape enda større forskjeller i samfunnet da all ny teknologi som regel kommer de rike landene og folkene til gavns først. Transhumanistene hevder til gjengjeld at det er viktig å gjøre teknologi billig og allment tilgjengelig.

For det andre hevdes det at den fremmer en utvikling som er irreversibel, og som man i dag ikke vet konsekvensene av. Transhumanistene hevder til gjengjeld at det gjelder all utvikling, og at det derfor ikke er en grunn til å stoppe utviklingen, men at det heller som alltid er viktig å gå forsvarlig frem.

For det tredje hevdes det at det ikke er opp til mennesket å forandre på naturen. Transhumanistene hevder til gjengjeld at mennesket allerede har tatt på seg rollen som forsvarer og forvalter av naturen, og at det ikke er noen bedre vei tilbake.

For det fjerde hevdes det at transhumanismen vil lede til overbefolkning på jorden. Transhumanistene hevder til gjengjeld at man må tenke nytt i forhold til hvor og hvordan mennesket kan eksistere, ved for eksempel å ikke få flere barn i den grad de som allerede eksisterer, fortsetter å leve, eller ved å trekke seg utover i verdensrommet.

Dagens transhumanisme spores ofte tilbake til en artikkel med samme navn fra 1957 av biologen Julian Huxley. Sentrale forsvarere av transhumanismen i dag er filosofen og futuristen Max More, designer Natasha Vita-More, filosofen Nick Bostrom og Google-ansatte Ray Kurzweil. Enkelte av transhumanismens ideer, for eksempel ideen om et mye lengre og bedre liv, har røtter tilbake til langt før vår tidsregning.

• Julian Huxley
• bioteknologi
• humanisme

• Kurzweil, R. The Singularity is Near, Gerald Duckworth & Co Ltd, 2006.
• More, M. & Vita-More, N. The Transhumanist Reader, Wiley-Blackwell, 2013.