Telemarkkjøring, alpin skigren hvor man med bruk av telemarksving kjører ned en svingende løype gjennom porter. Telemarksvingen foretas med tyngden på ytre ski, som føres noe frem slik at indre ski kommer i svak plogstilling. Knærne bøyes, særlig bakre kne, slik at hælen løftes fra skien. Telemarkkjøring omfatter også momenter fra langrenn og hopp. Skiene er spesielle telemarksski med metallkanter og bindinger hvor hælen kan løftes fra skien, og visse typer egner seg også godt til generell fjellskiløping. Støvlene har enten lave eller høye skaft, de siste ofte meget stive plaststøvler.

Mesterskapsøvelser er storslalåm og klassisk. I storslalåm kjøres to omganger i en 600–1200 m lang løype med 250–450 m høydeforskjell; antall porter er 11–14 % av høydeforskjellen. Det er innlagt et 15–20 m langt hopp, som skal avsluttes med telemarknedslag. For kort hopp eller feil nedslag straffes med tidstillegg. I klassisk er løypa 1500–2400 m lang med 300–500 m høydeforskjell, i korte løyper er det to omganger, ellers én omgang. Man kjører sammenhengende en storslalåmdel (800–1000 m), en supertelemarkdel (450–950 m) med høyere fart og større avstand mellom portene, samt går et langrenn (250–450 m skøyting) i vekslende terreng, men stort sett i oppoverbakke. I tillegg kommer minst ett hopp og andre spesialmomenter som reipelykkje (360 graders sving), orgeltramp og kulekjøring. I klassisk sprint, som kjøres over to omganger, skal det være 15–25 porter, ett hopp, en langrennsdel og en 360 graders sving. Løypas høydeforskjell er 100–200 m. I parallellslalåm kjører to løpere side ved side i parallelle løyper. Fjelltelemarksrenn foregår i upreparert, åpent terreng med noen få retnings- og kontrollporter. Kjente norske renn er Galdhøpiggrennet ned til Spiterstulen (fra 1988), Tinderittet ned Dyrhaugsryggen til Turtagrø i Hurrungane (fra 1992, fallhøyde 1200 m) og Alperittet i Stranda (fra 1995, ned fra fjellet Roaldshorn).

Telemarksvingen, som egner seg spesielt godt i løs snø, ble kjent gjennom Sondre Norheim fra Morgedal i 1860-årene. Etter innføringen av alpine skibindinger med hælen fastspent til skien, ble svingteknikken først og fremst benyttet i fjellskiløping. Den fikk i 1970-årene ny oppmerksomhet ved at amerikanske skiløpere i Colorado tok til med konkurranser. I Norge ble telemarkkjøring populært i 1980-årene, og den første norgescupen ble arrangert sesongen 1984. Telemarkkjøring er nå organisert som komité i Norges Skiforbund med offisielt NM fra 1994 og i Det internasjonale skiforbundet (FIS) fra 1994 med offisielt VM fra 1995 (uoffisielt fra 1987). Også verdenscup.

Norske løpere har vunnet mange VM; for resultatlister se skiidrett.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.