Tegning
Arkitekturtegninger som viser gavl, fasade, plan og perspektiv av Fagerskov på Bygdøy.
Av .
Lisens: CC BY 3.0
Le Corbusiers skisse til kirken i Ronchamp
Le Corbusiers skisse til kirken i Ronchamp
Flickr Commons.
Lisens: CC BY 2.0
Typisk tegning av etasjeplan i boligbygg
Typisk tegning av etasjeplan i boligbygg
Av /Flickr Commons.
Perspektivtegning Takkonstruksjon på Incheon Airport i Korea
Perspektivtegning Takkonstruksjon på Incheon Airport i Korea
Av /Flickr Commons.
Lisens: CC BY 2.0
Skisse til situasjonsplan Fredensborghusene. Arkitekt:  Jørn Utzon
Skisse til situasjonsplan Fredensborghusene. Arkitekt: Jørn Utzon
Flickr Commons.
Lisens: CC BY 2.0

Tegning er rent generelt grafisk strekfremstilling av et objekt på en plan flate. Tegning brukes i bygningssammenheng til fremstilling av arkitekturskisser, og til teknisk beskrivelse av et byggverk i plan, snitt, fasader og detaljer. I tillegg kommer ulike former for perspektivtegninger eller andre illustrasjoner.

Faktaboks

Også kjent som

arkitekturtegning

Tegninger fra arkitekter i en byggesaks innledende faser er et verktøy for å kommunisere arkitektens ideer og løsningsforslag med oppdragsgiver. Sammen med fysiske modeller og verbal kommunikasjon, er tegningene det sentrale beslutningsgrunnlag før prosjektet eventuelt føres videre i nye faser fremover mot realisering/bygging.

Etter avsluttet idéfase benyttes tegninger som en sentral del av søknad om byggetillatelse. Etter at tillatelse er gitt starter detaljprosjekteringen, der tegningsmaterialet utvikles videre. Her vil arkitekten, i de fleste saker av noe størrelse, arbeide tett sammen med ulike tekniske konsulenter innenfor prosjekteringsbransjen. Disse konsulentene utarbeider sine egne tegninger, basert på arkitektens grunnlagsmateriale, i en kontinuerlig dialog slik at det endelige tegningsmaterialet er innbyrdes koordinert.

Det samlede tegningsmaterialet vil ligge til grunn for innhenting av tilbud fra entreprenører, og deretter som et sentralt kontraktsgrunnlag mellom partene. I siste fase vil tegningene, evt. i revidert form som arbeidstegninger, være bestemmende for utførelsen på byggeplassen.

Arkitektens tegninger har ofte også et utvidet bruksområde, i det de gjerne benyttes i salgssammenheng (prospekter), ved presentasjoner i ulike media og som dokumentasjon i forbindelse med behandling av bygge- og plansaker i politiske fora.

Arkitekttegninger ble frem til slutten av 1900-tallet i det alt vesentlige utført som håndtegning på papir eller kopierbare transparenter. Etter den tid er datagenererte tegninger med utgangspunkt i digitale tegneprogrammer blitt stadig mer dominerende.

Arkitekttegninger er som hovedregel beskyttet av Lov om Opphavsrett til Åndsverk, under forutsetning av at de har et individuelt, kreativt særpreg og ikke er kun av teknisk karakter.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Nic. Stang: Alberti og tegningen, «Byggekunst» 1959, tillegget s. 17;
  • Odd Brochmann: Arkitektskissen, «Byggekunst» 1954 ss. 220–24;
  • Christian Norberg-Schulz: Tegning og virkelighet, «Byggekunst» 1978 s. 1; KLNM XVIII sp. 162–64.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg