Bilens styring er en viktig del av understellet og virker ved hjelp av et ratt foran førersetet. Rattets dreiing påvirker et system med rotasjonsoverføring (tannstang eller snekkedrev, tannstang og styrestag), slik at førere kan kontrollere bilen uten nevneverdig bruk av muskelstyrke. 

Dette oppnår man best ved bruk av servostyring. Med servo menes i denne sammenheng en «assistent» som hjelper til med manøvreringen. Dette kan være en hydraulisk trykksylinder eller en elektromotor eller servomotor, som virker direkte på rattstangen eller styrestagene.

Styringen må generelt være fast og uten slark, og er konstruert for å kompensere for det indre hjulets kortere vei når bilen svinger. Hjulet må vinkles mer innover i svingen, jo mer bilen skal svinge. Hvis ikke begynner hjulene å gli sidelengs, å skrubbe. Dette ordnes med såkalt ackermannsstyring, som opprinnelig bestod av fast foraksel og bevegelige forhjulsspindler.

Med dagens uavhengige oppheng foran, og forhjulsdrift, er teknikken slik: Det ene hjulet styres med et styrestag og er koblet til det andre med et ekstra stag. I kurver vil hjulene nå svinge rundt et felles teoretisk sentrum, og det indre hjulet vris mer enn det ytre. Vognmaker Ackermanns styregeometri ble utviklet for hestekjerrer i første halvdel av 1800-tallet og er nå et fast prinsipp alle kjøretøys styring.

Det finnes visse vinkler som avgjør hvor god bilens komfort og sikkerhet blir, så som caster- og cambervinkel og forhjulenes vinkling innover (sett ovenfra), toe-in. De styrende hjulenes friksjon mot underlaget påvirkes av deres sleperadius.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.