De fleste land har særskilte lovregler om straff for forbrytelser og forseelser i trykt skrift, enten i en egen presselov eller i den alminnelige straffelovgivning. Et unntak danner anglo-amerikansk rett, som bygger på det såkalte naturlige ansvarssystem, etter hvilket de ellers gjeldende straffebestemmelser helt ut får anvendelse. I en rekke europeiske land (Frankrike, Belgia, Sveits, Danmark, Sverige m.fl.) råder et kunstig system, hvis særkjenne er at visse deltakere i publikasjonen er fritatt for ansvar, mens til gjengjeld en enkelt eller enkelte er pålagt et skjerpet ansvar uten hensyn til skyld i vanlig forstand.

I Norgebygger straffeloven av 1902 i det vesentlige på det naturlige ansvarssystem. Hovedregelen er at alle medvirkende (forfatter, forlegger, redaktør, trykker, forhandler m.m.) straffes etter vedkommende spesielle straffebud (f.eks. for ærekrenkelse), forutsatt at de vanlige skyldbetingelser foreligger. I tillegg gjelder et uaktsomhetsansvar for redaktør av blad eller tidsskrift, se presse. På den annen side gir loven for ærekrenkelser – men ikke for andre krenkelser – ansvarsfrihet for den som bare har deltatt ved teknisk fremstilling eller distribusjon av et blad eller tidsskrift som er trykt her i riket (§ 254).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.