Straff, reduksjon i atferd som følge av de konsekvenser atferden har hatt.

Mens vi i dagliglivet ofte viser til konsekvenser av atferd som "straff" ("han fikk en bot for å ha kjørt for fort"), brukes dette begrepet i psykologien som en beskrivelse av at atferd blir mindre sannsynlig (redusert) fordi den har hatt bestemte konsekvenser.

Denne bruksmåten er knyttet til instrumentell eller operant betinging, et underområde av læringspsykologi. Læringspsykologisk forskning har undersøkt straff, gjerne i relasjon til belønning.

Historisk er Thorndikes såkalte virkningslov (law of effect) velkjent. I en tidlig versjon antok denne at en respons etterfulgt av en behagelig opplevelse vil knyttes sterkere til situasjonen der responsen forekommer («belønning»), mens en ubehagelig opplevelse som følger etter responsen vil svekke relasjonen («straff»). I senere versjoner av virkningsloven ble betydningen av straff for læring nedtonet.

Senere studier av straff, eksempelvis i atferdsterapi, har vist at straff noen ganger kan være effektiv, men bruk av straff er kontroversiell. Hvis man med "straff" viser til det å tilføre en ubehagelig eller skadelig stimulus i behandlingsøyemed, er straff ulovlig i Norge.

Straff er i faglitteraturen definert som en prosess der en stimulus (kalt straffer) er vist å redusere atferd ved at stimulus inntreffer som en konsekvens av atferd. Motsatt er forsterkning en prosess der en stimulus (kalt forsterker) er vist å øke atferd ved at forsterker inntreffer som en konsekvens av atferd. I begge tilfeller må man altså anlegge et funksjonelt perspektiv: Hvordan virker konsekvenser på atferd over tid? Straff viser altså ikke til en konsekvens per se, det er en beskrivelse av en prosess der konsekvens har den funksjon at atferd reduseres.

Disse forholdene gjør at man i forskning og psykologisk arbeid definerer straff og belønning ut fra hvilken funksjon konsekvenser har:

  • Reduksjon. Hvis en handling etterfølges av noe som gjør at handlingen senere forekommer i mindre grad , foreligger «straff» eller reduksjon. Det kan her være snakk om konsekvenser som er ment å være straffende (eksempelvis en fartsbot hvis man kjører for fort), men konsekvensene kan også ha som intensjon å være belønnende men faktisk virke reduserende (se overrettferdiggjøring).
  • Forsterkning. Hvis en handling etterfølges av noe som gjør at handlingen senere øker i sannsynlighet, foreligger forsterkning

I noen tilfeller er handlinger underlagt aversiv kontroll i såkalt negativ forsterkning, men dette må ikke forveksles med straff (reduksjon).

Reduksjon i atferd ses også ved ekstinksjon, der en handling som tidligere er blitt belønnet ikke lenger etterfølges av belønningen. Heller ikke ekstinksjon må forveksles med straff.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.