Overrettferdiggjøring, det at ytre belønning for en handling reduserer motivasjonen til å utføre handlingen.

Overrettferdiggjøringseffekten ses i første rekke for handlinger eller aktiviteter vi i utgangspunktet liker å gjøre, det være seg å leke, løse matteoppgaver, eller lese en god bok. I den grad slike aktiviteter utføres fordi personen liker å utføre dem (de er «indre motivert»), vil det å tilføre ekstra ytre belønning i form av penger eller gaver lett kunne virke mot sin hensikt og redusere motivasjonen. Dette gjelder spesielt hvis den ytre belønningen gis kun for å utføre aktiviteten (og ikke for aktivitetens kvalitet), hvis belønningen er forventet, og at den inntreffer i form av penger eller gaver (ros og oppmerksomhet har ikke samme negative effekt).

Fenomenet ble først beskrevet i 1972 av en gruppe amerikanske sosialpsykologer (Lepper, Greene og Nisbett) i studier med små barn. En forklaring på fenomenet hentes fra selvattribusjon (Bem): Hvis jeg stadig gjør X uten ytre belønning, betyr jo det at jeg må like X! Og omvendt: Hvis jeg gjør Y ut fra en forventning om at det vil vanke en ytre belønning, må denne belønningen utgjøre i alle fall en del av min motivasjon for å gjøre Y.

Disse funnene nyanserer vår kunnskap om hvilken betydning belønning har for motivasjon. Belønning virker positivt hvis den atferd man belønnes for i utgangspunktet inntreffer med lav sannsynlighet. Omvendt virker belønning gjerne mot sin hensikt hvis den «belønner» handlinger som likevel inntreffer.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.