Overrettferdiggjøring, det at ytre belønning for en handling reduserer motivasjonen til å utføre handlingen.

Overrettferdiggjøringseffekten ses i første rekke for handlinger eller aktiviteter vi i utgangspunktet liker å gjøre, det være seg å leke, løse matteoppgaver, eller lese en god bok. I den grad slike aktiviteter utføres fordi personen liker å utføre dem (de er «indre motivert»), vil det å tilføre ekstra ytre belønning i form av penger eller gaver lett kunne virke mot sin hensikt og redusere motivasjonen. Dette gjelder spesielt hvis den ytre belønningen gis kun for å utføre aktiviteten (og ikke for aktivitetens kvalitet), hvis belønningen er forventet, og at den inntreffer i form av penger eller gaver (ros og oppmerksomhet har ikke samme negative effekt).

Fenomenet ble først beskrevet i 1972 av en gruppe amerikanske sosialpsykologer (Lepper, Greene og Nisbett) i studier med små barn. En forklaring på fenomenet hentes fra selvattribusjon (Bem): Hvis jeg stadig gjør X uten ytre belønning, betyr jo det at jeg må like X! Og omvendt: Hvis jeg gjør Y ut fra en forventning om at det vil vanke en ytre belønning, må denne belønningen utgjøre i alle fall en del av min motivasjon for å gjøre Y.

Disse funnene nyanserer vår kunnskap om hvilken betydning belønning har for motivasjon. Belønning virker positivt hvis den atferd man belønnes for i utgangspunktet inntreffer med lav sannsynlighet. Omvendt virker belønning gjerne mot sin hensikt hvis den «belønner» handlinger som likevel inntreffer.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.