Solidarisk ansvar (også betegnet «solidaransvar» eller ansvar «én for alle og alle for én»), det at flere personer hefter for samme forpliktelse, slik at hver av dem er ansvarlig for hele gjelden.

Hvis fordringshaveren får full oppfyllelse fra én av skyldnerne, frigjøres de øvrige i forhold til fordringshaveren. Ansvaret er prinsipalt solidarisk hvis fordringshaveren kan søke skyldnerne i den rekkefølge han vil, og subsidiært solidarisk hvis fordringshaveren først må holde seg til én eller et par skyldnere, og bare hvor dette ikke gir dekning kan gå på de øvrige skyldnere. Delvis solidaritet foreligger hvor den enkelte skyldner hefter for mindre enn det fulle gjeldsbeløp, men hvor summen av heftelsesbeløpene overstiger gjeldsbeløpet. Hvis summen er lik gjeldsbeløpet, hefter skyldnerne pro rata.

Er flere personer ansvarlige for en fordring, hefter de som utgangspunkt solidarisk etter norsk rett (for erstatningsansvar, se skadeserstatningsloven 13. juni 1969 § 5–3 nr. 1, og for kontraktsmessig ansvar, se gjeldsbrevloven 17. februar 1939 § 2 og § 39).

Hvis en av de forpliktede har betalt en større del av gjelden enn det som skulle falle på ham etter rettsforholdet mellom ham og medskyldnerne, kan han som regel søke regress hos medskyldnerne. I solidarisk ansvarlige skyldneres insolvente boer har fordringshaveren i mange tilfeller rett til å kreve dividende av det fulle gjeldsbeløp, til tross for at (del)betaling kan oppnås eller er oppnådd fra andre av skyldnerne (dekningsloven 8. juni 1984 § 8–7).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.