solidarisk ansvar

Solidarisk ansvar (i «ren» form), også kalt «solidaransvar» eller ansvar «én for alle og alle for én», er det at flere personer (skyldnere/ debitorer) hefter for samme forpliktelse, slik at hver av dem er ansvarlig for hele forpliktelsen.

Faktaboks

Uttale
solidˈarisk ansvar
Også kjent som

In solidum eller solidaransvar

Forpliktelsen vil typisk bestå i en gjeld i form av penger, men kan også eksempelvis bestå av en forpliktelse til å levere en ting (for eksempel en plikt til å levere 50 kasser appelsiner).

Er flere personer sammen ansvarlige for en fordring, er utgangspunktet etter norsk rett at de hefter solidarisk overfor kreditor. Dette prinsippet har blant annet kommet til uttrykk i gjeldsbrevloven § 2 første ledd, som anvendes generelt på alle enkle pengekrav (se også § 39 for kausjonsansvar) og i skadeserstatningsloven § 5–3 nr. 1, som gjelder for utenomkontraktuelt erstatningsansvar. Skal debitorene ikke hefte felles for hele beløpet overfor kreditor, men bare for deler av beløpet (såkalt pro rata-ansvar), må det foreligge et særlig rettsgrunnlag (typisk lov eller avtale).

Vi skiller mellom ulike former for solidaransvar, og innen hver av formene må man også skille mellom ansvaret mellom debitorene og kreditor på den ene siden, og mellom debitorene innbyrdes på den andre siden.

Sideordnet solidaransvar

Forholdet mellom skyldnerne og fordringshaveren

Sideordnet solidaransvar vil si at debitorene hefter på lik linje overfor den felles kreditoren. Kreditor kan fritt velge hvem av debitorene han vil gå på, uten å være bundet av noen bestemt rekkefølge. Den ene debitorens ansvar står ikke på noen måte tilbake for den andres.

Det er det sideordnede solidaransvaret som er utgangspunktet i norsk rett, som beskrevet ovenfor.

Noen kjennetegn ved denne ansvarsformen er:

  • Debitorene hefter fullt ut for hele kravet overfor kreditor
  • Kreditor kan fritt velge hvem av debitorene han vil kreve for kravet, og i hvilken rekkefølge
  • Etter hvert som én debitor innfrir kravet (helt eller delvis), reduseres forpliktelsen tilsvarende for de øvrige debitorene
  • Får kreditor full oppfyllelse fra én av skyldnerne, frigjøres de øvrige i forhold til fordringshaveren.

I solidarisk ansvarlige skyldneres insolvente boer har fordringshaveren i mange tilfeller rett til å kreve dividende av det fulle gjeldsbeløp, til tross for at (del)betaling kan oppnås eller er oppnådd fra andre av skyldnerne (dekningsloven 8. juni 1984 § 8–7).

Forholdet mellom skyldnerne – regress

Et prinsipalt solidaransvar forutsetter et etterfølgende regressoppgjør mellom debitorene.

Hvis en av debitorene har betalt en større del av gjelden enn det som skulle falle på ham etter rettsforholdet mellom ham og medskyldnerne, vil han ønske å få de overskytende tilbake. Det skjer i form av at han søker regress hos medskyldnerne.

Hjemmel for regress mellom solidarskyldnere finner man for eksempel i gjeldsbrevloven § 2 annet ledd og skadeserstatningsloven § 5-3 nr. 2.

Garantiansvar/kausjonsansvar

Garantiansvar eller kausjonsansvar innebærer en form for solidaransvar ved at en debitor (kalt garantisten eller kausjonisten) garanterer overfor kreditor for at den andre debitoren (hoveddebitor) oppfyller sin forpliktelse. Hvis ikke hoveddebitor oppfyller overfor kreditor, kan kreditor kreve garantisten/kausjonisten.

forholdet mellom skyldnerne og fordringshaveren

Hvordan ansvaret mellom skyldnerne og fordringshaveren er, avhenger av hva slags type garanti/kausjon som er stilt:

  • Ved selvskyldnerkausjon kan kausjonisten kreves av kreditor så snart hoveddebitor har misligholdt overfor kreditor.
  • Ved simpel kausjon kan ikke kausjonisten kreves før kreditor har utnyttet alle dekningsmuligheter overfor hoveddebitor.

Forholdet mellom skyldnerne – regress

Når en kausjonist har innfridd overfor kreditor, har han full regressrett overfor hoveddebitor. I det underliggende forholdet har det alltid vært meningen at det er hoveddebitor, ikke kausjonisten, som skal ende opp med det endelige ansvaret.

Noe om terminologi

Innenfor læren om solidaransvar, brukes iblant også noen andre uttrykk enn de som er benyttet ovenfor.

delvis solidaritet

Delvis solidaritet foreligger hvor den enkelte skyldneren hefter for mindre enn det fulle gjeldsbeløpet, men hvor summen av heftelsesbeløpene overstiger gjeldsbeløpet. Hvis summen er lik gjeldsbeløpet, hefter skyldnerne pro rata.

Det finnes to former for delvis solidaritet:

  • Begrenset solidaritet brukes vanligvis som uttrykk for den situasjonen at den ene debitoren er ansvarlig for et lavere beløp enn den andre, uten at det er mulig å peke på en bestemt del av den største fordringen som førstnevnte debitor er medansvarlig for.
  • Partiell solidaritet brukes som uttrykk om den situasjonen at den ene debitoren er medansvarlig for en identifiserbar del av den andre debitorens større forpliktelse overfor kreditor.

prinsipal og subsidiær solidaritet

Iblant skiller man også mellom prinsipalt og subsidiært solidaransvar:

  • Ansvaret er prinsipalt solidarisk hvis fordringshaveren kan søke dekning hos skyldnerne i den rekkefølge han vil. Den prinsipale solidariteten omfatter etter denne systematikken både sideordnet solidaransvar og selvskyldnerkausjon.
  • Ansvaret er subsidiært solidarisk hvis fordringshaveren først må holde seg til én eller et par skyldnere, og bare hvor dette ikke gir dekning kan gå på de øvrige skyldnere. Simpel kausjon faller inn under denne kategorien.

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg