sjøtenner

Sjøtenner er en klasse av bløtdyr. Sjøtenner skiller seg fra andre bløtdyr ved sin karakteristiske bygning, og måten de vokser på. De har et hvitt kalkskall som ligner en tann, og som smalner av mot den ene enden, men har åpning i begge ender. Det er som regel svakt krumbøyd, og vokser gradvis i lengderetningen.

Faktaboks

også kjent som:
Scaphopoda

I den forreste, tykkeste delen av skallet sitter det primitive hodet med munn på en slags tut som er omgitt av klebrige tentakler. De fanger små dyr, blant annet foraniminferer, som finnes i sanden. Ut fra den største åpningen stikker også foten, som brukes til å krype og grave. Gjeller og blodkarsystem mangler. Sjøtenner er særkjønnet. De har en larve som lever pelagisk noen døgn (svømmer rundt i fritt vann) før den slår seg ned på bunnen.

Alle arter av sjøtenner er marine. De er utbredt i alle verdenshav. De lever på dyp fra noen få meter til 2000 meter. De største artene blir 15 centimeter lange. Det er kjent ca. 350 arter på verdensbasis.

I Norge

I norske farvann er det funnet 12 arter sjøtenner. Vanlig sjøtann, Dentalium ium, blir 4–6 centimeter lang. Den lever på bløt bunn av sand og leire ved kysten og i fjordene. De kan være meget tallrike, og ofte 2–4 individer per kvadratmeter. Tomme skall blir ofte skyllet opp i fjæra. I følge Artsdatabanken har arter i slekten Siphodentalium stor utbredelse i Nord-Norge og er funnet ved Svalbard.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg