sentrifugalkraft

Sentrifugalkraft er i fysikken en kraft som bare opptrer inne i systemer som roterer eller er i bevegelse i krumme baner. I en karusell vil man for eksempel bli dratt utover fra rotasjonsaksen på grunn av sentrifugalkraften.

Faktaboks

Uttale
sentrifugˈalkraft

Eksempel

En liten kule som ligger på gulvet i et tog med konstant fart, vil på en rett strekning bli liggende i ro på gulvet, men hvis toget går inn i en sving, vil kula rulle utover. Det ser ut som om den ble påvirket av en kraft, sentrifugalkraften, rettet bort fra sentrum i svingen. Sett utenfra er imidlertid ikke kula påvirket av noen kraft; den fortsetter rett frem i den opprinnelige kjøreretningen på grunn av sin treghet. Sentrifugalkraften kalles derfor en treghetskraft eller en fiktiv kraft. I motsetning til reelle krefter har en fiktiv kraft ingen motkraft.

Sentrifugalkraften utnyttes i sentrifuger.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (7)

skrev Anders Einar Arntzen

Om sentrifugalkraft.Først og fremst kula i toget. Hvis vi ser bort fra jordgravitasjonen, så svever kula i toget rett frem i forhold til et inertialsystem. Den har ingenting med toget å gjøre og fortsetter å sveve rett frem når toget svinger.Det som skjer er at en plutselig sving på skinnene drar toget sideveis med en sentripetalkraft fra skinnene. Sideveis aksellerasjonskraft (F=m*a) (Newtons 2. Lov) bestemmer sentrifugalkraften som skinnene må motvirke (Newtons 3. Lov). Passasjerene følger Newtons 1. lov sammen med kula til de klasker i kupeveggen. Da underlegges de Newtons 2. Og 3. lov. for deres vedkommende. Faktum er at Newtons lover gjelder uansett for alle legemer, en må bare vite bevegelsen i forhold til inertialsystemet hvis en skal beregne med dem. Uansett hva kula ser ut til å gjøre så har den ikke noe med toget og dets bevegelse å gjøre. Derfor synes jeg dette er et dårlig eksempel, eller upedagogisk.Den eneste nytten en kunne ha av kula, er at den viser passasjerene hvilken fart og retning de avviker fra. Heri ligger kanskje noe av svaret på hvorfor denne sammenligning brukes, eller?Vi har alle erfart sentrifugalkraften og snakk om dens fiktivitet føles uriktig og meningsløsVennlig hilsen Anders Arntzen.

skrev Øyvind Grøn

Definisjonen av en fiktiv kraft er at det er en kraft som ikke har noen motkraft. Slike krefter opptrer i akselererte eller roterende referansesystemer, men ikke i inertialsystemer.Vennlig hilsenØyvind

skrev Anders Einar Arntzen

Her har man en kollisjon mellom den folkelige forståelsen og den vitenskapelige forklaringen av sentrifugalkraft.Jeg tror det kunne bedre forståelsen hvis en kunne si hvilken kraft kula utsettes for når den går motsatt svingningen av toget (trolig den fiktive..hvilket er besvart) og hvilken kraft den utsettes for når den har truffet kupeveggen og blir med på svingen??

skrev Øyvind Grøn

Beskrivelsen fra et inertialsystem er at først vil kula gå rett frem mens toget svinger. Hvis vi antar at kula blir sittende fast i veggen etter at den har truffet veggen, så så fortsetter kula langs en sirkelformet bane og påvirkes da av en kraft fra veggen som både holder den oppe så den ikke faller ned på gulvet, og som har en vannrett komponent som pekerer innover mot sentrum av sirkelbanen som vi kan tenke oss at toget følger. Dette er en sentripetalkraft. Sett av en passasjer i vognen vil kula først akselerere utover på grunn av sentrifugalkraften, og når den har festet seg til veggen vil den påvirkes både av sentrifugalkraften og kraften fra veggen. Disse er like store og motsatt rettet, slik at kula holder seg i ro.Vennlig hilsenØyvind GrønVennlig hilsen

svarte Anders Einar Arntzen

Er kraften (motsatt sentripetalkraften) etter at kula treffer veggen en reell sentrifugalkraft, en fiktiv sentrifugalkraft eller kalles den noe helt annet?V.H. Anders A

skrev Øyvind Grøn

Den utoverrettede kraften som oppleves i referansesystemet som følger toget, dvs. sentrifugalkraften som holder likevekt med den innoverretede kraften fra veggen på kula, kalles en fiktiv kraft fordi den ikke har noen motkraft og kan transformeres bort ved å gå inn i et inertialsystem, dvs. et referansesystem som ikke følger toget og som kan oppfattes å være i ro. Dette er gammel språkbruk som ikke vi står fritt til å forandre. Vennlig hilsenØyvind

svarte Anders Einar Arntzen

Og da var vi vel i mål.Ihvertfall ved veis ende.Takk for grundige og raske svar. Og for tålmodighet.Jeg er svært fornøyd med denne runden.Vennlig hilsen Anders

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg