Sentrifugalkraft, kraft som bare opptrer inne i systemer som roterer eller er i bevegelse i krumme baner. Eksempel: En liten kule som ligger på kupébordet i et tog med konstant fart, vil på en rett strekning bli liggende i ro på bordet, men hvis toget går inn i en sving, vil kula rulle utover motsatt svingeretningen som om den ble påvirket av en kraft, sentrifugalkraften, rettet bort fra sentrum i svingen. Sett utenfra er imidlertid kula ikke påvirket av noen kraft; den fortsetter rett frem i den opprinnelige kjøreretningen på grunn av sin treghet. Sentrifugalkraften kalles derfor en treghetskraft eller en fiktivkraft. Se også sentripetalkraft.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

13. februar 2013 skrev Anders Einar Arntzen

Om sentrifugalkraft.



Først og fremst kula i toget. Hvis vi ser bort fra jordgravitasjonen, så svever kula i toget rett frem i forhold til et inertialsystem. Den har ingenting med toget å gjøre og fortsetter å sveve rett frem når toget svinger.

Det som skjer er at en plutselig sving på skinnene drar toget sideveis med en sentripetalkraft fra skinnene. Sideveis aksellerasjonskraft (F=m*a) (Newtons 2. Lov) bestemmer sentrifugalkraften som skinnene må motvirke (Newtons 3. Lov). Passasjerene følger Newtons 1. lov sammen med kula til

de klasker i kupeveggen. Da underlegges de Newtons 2. Og 3. lov. for deres vedkommende. Faktum er at Newtons lover gjelder uansett for alle legemer, en må bare vite bevegelsen i forhold til inertialsystemet hvis en skal beregne med dem.



Uansett hva kula ser ut til å gjøre så har den ikke noe med toget og dets bevegelse å gjøre. Derfor synes jeg dette er et dårlig eksempel, eller upedagogisk.



Den eneste nytten en kunne ha av kula, er at den viser passasjerene hvilken fart og retning de avviker fra. Heri ligger kanskje noe av svaret på hvorfor denne sammenligning brukes, eller?



Vi har alle erfart sentrifugalkraften og snakk om dens fiktivitet føles uriktig og meningsløs



Vennlig hilsen Anders Arntzen.





14. februar 2013 skrev Øyvind Grøn

Definisjonen av en fiktiv kraft er at det er en kraft som ikke har noen motkraft. Slike krefter opptrer i akselererte eller roterende referansesystemer, men ikke i inertialsystemer.

Vennlig hilsen

Øyvind

20. februar 2013 skrev Anders Einar Arntzen

Her har man en kollisjon mellom den folkelige forståelsen og den vitenskapelige forklaringen av sentrifugalkraft.

Jeg tror det kunne bedre forståelsen hvis en kunne si hvilken kraft kula utsettes for når den går motsatt svingningen av toget (trolig den fiktive..hvilket er besvart) og hvilken kraft den utsettes for når den har truffet kupeveggen og blir med på svingen??

20. februar 2013 skrev Øyvind Grøn

Beskrivelsen fra et inertialsystem er at først vil kula gå rett frem mens toget svinger. Hvis vi antar at kula blir sittende fast i veggen etter at den har truffet veggen, så så fortsetter kula langs en sirkelformet bane og påvirkes da av en kraft fra veggen som både holder den oppe så den ikke faller ned på gulvet, og som har en vannrett komponent som pekerer innover mot sentrum av sirkelbanen som vi kan tenke oss at toget følger. Dette er en sentripetalkraft.

Sett av en passasjer i vognen vil kula først akselerere utover på grunn av sentrifugalkraften, og når den har festet seg til veggen vil den påvirkes både av sentrifugalkraften og kraften fra veggen. Disse er like store og motsatt rettet, slik at kula holder seg i ro.

Vennlig hilsen

Øyvind Grøn

Vennlig hilsen

22. februar 2013 svarte Anders Einar Arntzen

Er kraften (motsatt sentripetalkraften) etter at kula treffer veggen en reell sentrifugalkraft, en fiktiv sentrifugalkraft eller kalles den noe helt annet?

V.H. Anders A

22. februar 2013 skrev Øyvind Grøn

Den utoverrettede kraften som oppleves i referansesystemet som følger toget, dvs. sentrifugalkraften som holder likevekt med den innoverretede kraften fra veggen på kula, kalles en fiktiv kraft fordi den ikke har noen motkraft og kan transformeres bort ved å gå inn i et inertialsystem, dvs. et referansesystem som ikke følger toget og som kan oppfattes å være i ro. Dette er gammel språkbruk som ikke vi står fritt til å forandre.

Vennlig hilsen

Øyvind

24. februar 2013 svarte Anders Einar Arntzen

Og da var vi vel i mål.Ihvertfall ved veis ende.

Takk for grundige og raske svar. Og for tålmodighet.

Jeg er svært fornøyd med denne runden.

Vennlig hilsen Anders

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.