senit-teleskop

Hovespeilet til et senit-teleskop består av en roterende væskeflate av kvikksølv eller andre væsker med tilstrekkelig god refleksjonsevne. En jevn rotasjonshastighet fører til at den speilende overflaten inntar en parabolsk profil. Det er den ideelle profil for astronomiske teleskopspeil siden det resulterende bildet i fokus da vil være skarpt over hele synsfeltet. Rotasjonshastigheten avgjør speilets fokallengde. Senit-teleskopenes begrensninger ved en konstant pekeretning oppveies ved at det roterende væskespeilet har meget høy optisk kvalitet og det produseres til en brøkdel av kostnadene for sliping og vedlikehold av tilsvarende store speil i regulære teleskoper.

De geografiske koordinatene (lengde og bredde) til teleskopet bestemmes med stor nøyaktighet fra registrering av posisjon og tid til passerende stjerner. De geografiske polpunktene ligger ikke helt fast og senit-teleskoper er godt egnet til å registrere de årlige forflytningene på omtrent femten meter.

Siden teleskopet ikke beveger seg vil stjerner og andre himmellegemer på grunn av jordrotasjon sveipe gjennom bildefeltet. Kameraet i bildefokus kan, når det er aktuelt, også følge det bevegelige feltet og gi normale skarpe bilder.

NASA benyttet fra 1995 til 2002 et senit-teleskop med tre meter diameter roterende væskespeil for registrering av rom-søppel i Jordens ytre atmosfære. Dette teleskopet var plassert i Lincoln National Forest nær Cloudcroft, New Mexico.

Det største av denne type teleskoper var seks meter speildiameter, Large Zenith Telescope som vesentlig ble benyttet til observasjoner av fjerne galakser, supernovaer og kvasarer. Teleskopet ble satt opp i et fjellområde nord-øst for Vancouver av University of British Columbia, Canada, og det var i drift fra 2003 til 2019.

• teleskop
• observatorium