Samfunnsmusikkterapien er en form for musikkterapi som legger vekt på samarbeid og samhandling med samfunns- og kulturlivet. I samfunnsmusikkterapien står integrering, nettverksbygging og sosial deltakelse sentralt i arbeidet. Dette handler om å styrke de sosiale virkninger bruken av musikk har når det gjelder å få mennesker til å delta i samspill og knytte nye kontakter.

I samfunnsmusikkterapien betraktes musikk som en form for sosial kapital som kan føre til bedre sosial integrering. Innenfor en samfunnsterapeutisk ramme har musikkterapeuter for eksempel startet rockeband, arrangert musikkafeer eller revyer. Gjennom arbeidet får unge muligheten til å utvikle selvinnsikt og mestrings-opplevelse ved å stå på en revyscene og framføre musikk og egne tekster.

Kjernen, eller de definerende trekkene i samfunnsmusikkterapien, kan summeres opp i det engelske akronymet PREPARE. Her står P-en for participation, altså deltakelse. R står for ressursorientering og forholder seg til temaer som velferd og likhet. E står for ecology – det økologiske aspektet hvor sammenhenger og overganger skal ivaretas. Den neste P-en står for performance. A står for aktivist og handler om å se sitt i arbeid i sammenheng med begrensende og undertrykkende strukturer i samfunnet. Refleksivitet er ivaretatt av nok en R. Som en naturlig slutt danner E-en i PREPARE et etisk utropstegn. Etikken summeres opp ved å være responsiv, altså svare på andre, både sosialt og ikke minst på deres musikalske initiativ, samt vise ansvarlighet.

I samfunnsmusikkterapien legges det vekt på å bruke musikk som fører til inkludering og samfunnsdeltakelse for å motvirke marginalisering og ekskludering. Det som kjennetegner samfunnsmusikkterapien er ikke minst viljen til å se deltakelse på mange nivåer. Dette innebærer arbeid med å støtte og anerkjenne det enkelte menneskets identitet og utvikling, å tenke inkludering når det gjelder institusjoner, grupper og samfunnet som helhet, helt opp på et makronivå.

Ressursorientering forholder seg til temaer som velferd og likhet. Dette kan ses i motsetning til fattigdom og ulikhet. Ressursorientert tenkning i musikkterapien innebærer samarbeid, myndiggjøring (empowerment) og vekt på brukerens eget bidrag til musikkterapien.

E står for ecology – det økologiske aspektet hvor sammenhenger og overganger skal ivaretas. Tenkningen er systemteoretisk, det vil si at man ser sammenhenger mellom ulike nivåer å arbeide på, slik at endringer på samfunnsnivå kan ha betydning for individers liv, og omvendt.

Den neste P-en står for performance, hvordan vi gjennom handling og aktivitet står fram og endrer oss og verden. Her legges vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid snarere enn behandling. Videre søker man å se sammenhenger mellom identitet og helse. «Performance» handler om noe mer og annet enn å framføre musikk. Man framfører, utfører og skaper seg selv og sin identitet. Helse er noe man kan «utføre» og påvirke ved å bruke musikk til å regulere egen helse.

Samfunnsmusikkterapien har et tydeligere politisk, eller kritisk, aspekt enn mye annen musikkterapi. Det handler om å se sitt i arbeid i sammenheng med begrensende og undertrykkende strukturer i samfunnet. Dette innebærer å bli oppmerksom på sosiale problemer og søke å iverksette sosial endring. Her refereres det til den brasilianske pedagogen Paulo Freire. Metaforen «å lytte til tause stemmer» står som ledemotiv for mye av samfunnsmusikkterapien.

Refleksivitet settes i sammenheng med anerkjennelse og kritikk. Her legges det vekt på anerkjennelse av andre, både som personer og samfunnsdeltakere. Ikke minst gir musikkterapien en mulighet for marginaliserte personer til å oppleve at deres musikalske bidrag er verdifulle innspill til samfunnet.

  • Krüger, Viggo og Strandbu, Astrid 2015. Musikk, ungdom, deltakelse – musikk i forebyggende arbeid. Oslo: Universitetsforlaget.
  • Rolvsjord, Randi 2010. Resource-Oriented Music Therapy in Mental Health Care. Gilsum: Barcelona Publishers.
  • Stige, Brynjulf og Aarø, Leif Edvard. 2012. Invitation to Community Music Therapy. New York og London: Routledge.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.