Saltvannsfiskeloven, lov om saltvannsfiske av 3. juni 1983, omfatter regulering av fiske og fangst i sjøen etter fisk (med unntak av anadrom laksefisk), skalldyr og bløtdyr, drevet av norske statsborgere med norskeide fartøyer. Loven kommer til anvendelse ved fiske i norsk økonomisk sone og internasjonalt farvann. Saltvannsfiskeloven gir Fiskeri- og kystdepartementet reguleringsfullmakter til å innføre begrensninger i utøvelsen av fisket på bakgrunn av inngåtte internasjonale avtaler, samt rasjonell eller hensiktsmessig gjennomføring av fiske og fangst.

Det kan med hjemmel i saltvannsfiskeloven innføres kvotebegrensninger for de enkelte fiskerier. Disse omfatter totalt tillatt fangstkvantum (totalkvoter), fordeling av kvoter på distrikter, på fartøygrupper (gruppekvoter) eller enkeltfartøyer, eller på enhetskvoter. Enhetskvoter innebærer at en gruppekvote deles inn i et antall like store (enhets-)kvoter, som er større enn antall deltakende fartøyer og kan fordeles i ulikt antall mellom fartøyene.

Det kan videre innføres reguleringer med hensyn til redskapsbruk og maskevidde, område- og tidsreguleringer, fredningstid, periodisering av fisket, minstemål og -vekt på fisk, utkast av fisk og ordensregler på fiskefeltet. Fiskeridepartementet etablerte med hjemmel i loven Reguleringsrådet i 1983. Rådet er sammensatt av representanter fra næringen og myndighetene og er et rådgivende organ for fiskeridirektøren.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.