Lovspråk, den språkform (stil og ordbruk) som vanligvis benyttes i lover, juridiske dokumenter, fremstillinger for retten o.l. Som følge av den særskilte vekt som i rettslige spørsmål legges på ordvalg og nøyaktig uttrykksmåte, har det nær sagt overalt utviklet seg et eget rettsspråk som ligger dagligtalen fjernere enn vanlig skriftspråk og gjerne inneholder en rekke faste ord og uttrykk som dels er særegne for rettsspråket, dels gjennom praksis har fått en bestemt betydning som kan avvike mer eller mindre fra den vanlige. Norsk rettsspråk er i nyere tid søkt lagt så nær opp til skriftspråket (bokmål eller nynorsk) som mulig, mens det i andre land, særlig innenfor det anglo-amerikanske rettsområde, opprettholdes en tradisjonelt bestemt konkret og uttømmende uttrykksmåte.