rettslingvistikk

Rettslingvistikk er en del av språkvitenskapen som bruker lingvistisk kunnskap i rettssystemet og i etterforskning. Det er dermed en form for anvendt lingvistikk.

Faktaboks

uttale:

r'ettslingvist'ikk

også kjent som:

kriminallingvistikk

Opphav

Språk er sentralt i fortolkning av lovverk og i etterforskning, men som egen retning anses rettslingvistikken å ha oppstått da termen ble introdusert i 1968 av Jan Svartvik (født 1931) ved Lunds universitet i Sverige; i USA har Roger Shuy (født 1931) ved Georgetown University æren av å være den som for alvor startet retningen.

Rettslingvistikk ble for alvor kjent under etterforskningen av den såkalte «Unabomberen» i USA på 1990-tallet. Da var det språklige analyser av den ettersøktes manifest som ledet etterforskerne til drapsmannen. Siden den gang har metodene blitt brukt i en rekke saker.

Anvendelser

Ulike elementer fra språkvitenskapen brukes i rettslingvistiske analyser. De mest vanlige bruksområdene er i opphavsrettssaker; i identifisering av skribent (author identification) og nylig også i analysen av chattesamtaler, for eksempel i saker mot fremmedkrigere. Både semantisk analyse, korpusundersøkelser, dialektologi, språklig variasjon, sosiolingvistikk og språkendring er relevante. Det samme er diskursanalyse og pragmatikk, samt flerspråklighet, for eksempel i saker hvor det er uklart hvorvidt personer forstår eller kan ha forstått et aktuelt språk.

Rettslingvistikk er et felt i sterk vekst, og kan i dag studeres ved en rekke utenlandske universiteter. I Norge finnes det per i dag ingen utdanning innenfor rettslingvistikk, men et forskningsprosjekt ved MultiLing – Senter for flerspråklighet ved Universitetet i Oslo, har rettslingvistisk fokus.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg