Likevektsstilling
Et skip i likevektsstilling, med vekt og oppdrift som virker like mye i hver sin retning, slik at fartøyet flyter.
Rettende moment
Skipet krenger mot siden, og oppdriftssenteret forflytter seg ut mot denne siden. Oppdriftskraften virker nå mot metasenteret utenfor tyngdesenterets kraftlinje, som virker nedover.
Rettende moment isolert
Tyngdekraften og oppdriftskraften virker sammen i et såkalt rettende par.
Rettende moment isolert

Rettende moment er en kraft som fører et skip tilbake til rett stilling i vannet, likevektsstilling, etter at det har krenget mot en av sidene. Det rettende moment oppgis normalt i enheten tonn-meter.

Faktaboks

Også kjent som

rettende kraft

Rettende arm og rettende moment

Et skip, eller hvilket som helst flytende objekt, har en rekke krefter som virker på det. Skipets vekt føres nedover i vannet av tyngdekraften (w), mens oppdriftskraften (b) fører skipet oppover i vannet. Disse kreftene virker på skipet gjennom et oppdriftssenter (B) og et tyngdesenter (G), også kalt tyngdepunkt. Over oppdriftssenteret ligger et tenkt senter kalt metasenteret (M), som oppdriftskraften virker loddrett gjennom.

Hvis et skip krenger, for eksempel på grunn av en bølge, vil den ene siden legge seg dypere i vannet. Oppdriftssenteret flytter seg samtidig ut fra skipets senter, mot den siden skipet krenger. Kraften som retter skipet tilbake i likevektsstilling, er oppdriftskraften multiplisert med avstanden som har blitt dannet mellom oppdriftskraftlinjen som virker oppover, og tyngdekraftlinjen som virker nedover, dette er den rettende arm. Denne betegnes i utregninger som GZ, der Z er et punkt på oppdriftskraftlinjen som ligger parallelt med tyngdesenteret (G). Et skip som flyter i vannet, vil rotere om sitt eget tyngdepunkt.

Det rettende moment er med andre ord et kraftmoment, som fører skipet tilbake i likevektsstilling. Dette prinsippet gjelder krengevinkler opp mot 12°, og under forutsetning at lasten om bord ikke har forflyttet seg under krengingen.

Utregning

Utregningen av den rettende arms lengde, og påfølgende kraftmoment, kan regnes ut på forskjellige vis. Det vanligste er utregninger med utgangspunkt i en kjent metasenterhøyde og krengevinkel.

For eksempel kan et skip på 10 000 tonn deplasement ha en krengevinkel på 10°. Metasenterhøyden (GM) er på forhånd målt til 1,50 meter.

Den rettende arms lengde, GZ, er:

\[GZ=GM\times \sin\alpha\]

\[1,50 m\times\sin10^\circ=0,26 m\]

Skipets oppdrift (O) er det samme som skipets deplasement:

\[O=10000 t\]

Det rettende moment blir derfor:

\[10000 t\times0,26 m=2600 tonnmeter\]

Alternativt kan det rettende moment utregnes etter SI-standard:

\[O=G=10000 t\times9,81 m/s^2=98100 kN\]

\[98100 kN\times0,26 m=25506 kN\]

Hvis skipets tyngdepunkt ligger høyere eller nært skipets metasenter, får det ingen rettende arm, og derav intet rettende moment, som fører til at det kantrer.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg