Metasenterhøyde (kilde: Wikmedia Commons)

. fri

Metasenter, tenkt punkt i et fartøys midtplan som oppdriftskraften virker gjennom når fartøyet krenger på stille vann. Metasenteret må ligge over tyngdepunktet for at fartøyer skal være stabilt.

Figuren viser hvordan metasenteret finnes. En tar som utgangspunkt en loddlinje (vinkelrett på skipets plan) gjennom tyngdepunktet (G). Ved krengning trekkes en loddlinje (vinkelrett på vannoverflaten) gjennom oppdriftssenteret (B). Loddlinjen gjennom G har ved krengning fulgt skipets koordinatsystem, og har derfor fått en vinkel tilsvarende krengningsvinkelen. Der disse to linjene krysser finner man metasenteret (M). Den vertikale avstanden mellom G og M kalles metasenterhøyden (GM).

Metasenterhøyden er bestemmende for skipets stabilitet, dvs. dets evne til å rette seg opp etter krengning. Den avhenger av skipets form og av lastens (og andre vekters) fordeling i skipet. Stor metasenterhøyde gjør skipet «stivt», det får i sjøgang krappe, forte slingrebevegelser. Med liten metasenterhøyde blir det «rankt», bevegelsene blir større, men også langsommere, mindre ubehagelige.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

1. juni 2013 svarte Arnulf Hagen

Takk for tipset. Teksten var ikke akkurat selvforklarende uten figur. Nå endret.

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.