Retrospektiv teknikk er en teknikk innen dramaturgi som brukes i oppbygningen av skuespill. Den går ut på å bruke fortiden til personene i stykket for å bygge opp og forklare handlingen i nåtiden.

Det klassiske teater krever enhet i handling, tid og sted. Det innebærer at et teaterstykke forteller én historie, som er begrenset i tid og rom. Retrospektiv teknikk går ut på at man i løpet av skuespillets handling ruller opp personenes fortid, for å legge grunnlaget for konfliktsituasjonen som pågår i skuespillets nåtid. Opprullingen skjer i dialogen, uten bruk av forteller eller monologer, og fører i tragedien frem til katastrofen, i komedien frem til løsningen.

Retrospektiv teknikk ble skapt av greske dramatikere (Sofokles, Evripides) på 400-tallet fvt., og ble gjenoppdaget blant annet i fransk klassisistisk drama (Corneille, Racine).

Teknikken har igjen vært vanlig siden Ibsens utforming av det moderne borgerlige drama. 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.