Retrospektiv teknikk er en teknikk innen dramaturgi som brukes i oppbygningen av skuespill. Den går ut på å bruke fortiden til personene i stykket for å bygge opp og forklare handlingen i nåtiden.

Faktaboks

Uttale
retrospektˈiv teknikk

Det klassiske teateret krever enhet i handling, tid og sted. Det innebærer at et teaterstykke forteller én historie, som er begrenset i tid og rom. Retrospektiv teknikk går ut på at man i løpet av skuespillets handling ruller opp personenes fortid, for å legge grunnlaget for konfliktsituasjonen som pågår i skuespillets nåtid. Opprullingen skjer i dialogen, uten bruk av forteller eller monologer, og fører i tragedien frem til katastrofen, i komedien frem til løsningen.

Retrospektiv teknikk ble skapt av greske dramatikere (Sofokles, Evripides) på 400-tallet fvt. og ble gjenoppdaget blant annet i fransk klassisistisk drama (Pierre Corneille, Jean Racine).

Teknikken har igjen vært vanlig siden Henrik Ibsens utforming av det moderne borgerlige dramaet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg