retrospektiv teknikk

Retrospektiv teknikk er en teknikk innen dramaturgi som brukes i oppbygningen av skuespill. Den går ut på å bruke fortiden til personene i stykket for å bygge opp og forklare handlingen i nåtiden.

Faktaboks

uttale:
retrospektˈiv teknikk

Det klassiske teateret krever enhet i handling, tid og sted. Det innebærer at et teaterstykke forteller én historie, som er begrenset i tid og rom. Retrospektiv teknikk går ut på at man i løpet av skuespillets handling ruller opp personenes fortid, for å legge grunnlaget for konfliktsituasjonen som pågår i skuespillets nåtid. Opprullingen skjer i dialogen, uten bruk av forteller eller monologer, og fører i tragedien frem til katastrofen, i komedien frem til løsningen.

Retrospektiv teknikk ble skapt av greske dramatikere (Sofokles, Evripides) på 400-tallet fvt. og ble gjenoppdaget blant annet i fransk klassisistisk drama (Pierre Corneille, Jean Racine).

Teknikken har igjen vært vanlig siden Henrik Ibsens utforming av det moderne borgerlige dramaet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg