Retrospektiv teknikk er en teknikk innen dramaturgi som brukes i oppbygningen av skuespill. Den går ut på å bruke fortiden til personene i stykket for å bygge opp og forklare handlingen i nåtiden.

Det klassiske teater krever enhet i handling, tid og sted. Det innebærer at et teaterstykke forteller én historie, som er begrenset i tid og rom. Retrospektiv teknikk går ut på at man i løpet av skuespillets handling ruller opp personenes fortid, for å legge grunnlaget for konfliktsituasjonen som pågår i skuespillets nåtid. Opprullingen skjer i dialogen, uten bruk av forteller eller monologer, og fører i tragedien frem til katastrofen, i komedien frem til løsningen.

Retrospektiv teknikk ble skapt av greske dramatikere (Sofokles, Evripides) på 400-tallet fvt., og ble gjenoppdaget blant annet i fransk klassisistisk drama (Corneille, Racine).

Teknikken har igjen vært vanlig siden Ibsens utforming av det moderne borgerlige drama. 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.