publikumssedvaner

Man må skille mellom privat praksis som rettskildefaktor og privat praksis i kontraktslivet.

Privat praksis i kontraktslivet handler ikke om hva loven går ut på, den handler om rettighetene og pliktene til kontrahentene, altså de som inngår kontrakten, i et avtaleforhold. Det handler altså om rettstilstanden i forholdet mellom to eller flere parter. Ettersom denne formen for publikumspraksis ikke handler om lovforståelse, men om avtaleforståelse, er privat kontraktspraksis ingen rettskildefaktor i streng forstand. I stedet er den avtalegrunnlag eller supplement til avtalen som kontrahentene kommer frem til, mange ganger knyttet til standardkontrakter og deres innhold. Den står på egne ben, uavhengig av loven og kalles ofte handelsbruk eller kutyme.

Privat praksis som rettskildefaktor er noe annet. Denne funksjonen har ikke med avtaler eller avtalegrunnlag å gjøre. Den dreier seg om å tjene som én blant flere faktorer til å få tolket seg frem til korrekt lovinnhold eller innholdet i uskreven rett.

Opprinnelig var all norsk rett bygd på private sedvaner, en praksis som daværende lovsigemann leste opp på tinget. Etter hvert overtok lovgivning mer og mer som reguleringsgrunnlag. Derfor har i dag publikumssedvaner normalt svært liten vekt ved lovtolking. Men publikumspraksis er ett moment blant flere for å få slått fast rett lovforståelse. Sedvanene er en relevant rettskildefaktor. Se relevansregler i rettskildelæren.

På enkelte felt, som er lovtomme eller som er sparsomt regulert, spiller publikumssedvaner større rolle. Det gjelder blant annet visse rettsforhold på fagfeltet tingsrett. Typisk praksis om hvor grensene mellom to naboeiendommer går eller hvor omfattende en rettighetshavers brukserettigheter er, for eksempel leierett og andre servitutter.

Ikke minst spiller publikumspraksis en viktig rolle som rettsgrunnlag for samene; det vil si samenes bruk av jord, reindrift, kultur og levemåte. Dette er praksis som har vært utøvd i uminnelige tider av generasjon etter generasjon av samer.

• rettsvitenskap
• juridisk teori

• Ola Mestad (2019) Rettens kilder og anvendelse, i Alf Petter Høgberg og Jørn Øyrehagen Sunde (red.): Juridisk metode og tenkemåte.
• Boe, Erik Magnus (2010) Innføring i Juss. Juridisk tenkning og rettskildelære, tredje utgave. Universitetsforlaget.
• Boe, Erik Magnus (2020) Grunnleggende juridisk metode, fjerde utgave, Universitetsforlaget
• Mæhle, Synne Sæther og Aarli, Ragna (2022 Fra lov til rett, tredje utgave, Gyldendal