Preetablert harmoni, prestabilert harmoni, eller forutbestemt harmoni, er begrep innført av Leibniz i 1696 for å løse problemet om interaksjon mellom substanser (for eksempel sjel og legeme).

Arnold Geulincx hadde sammenlignet det sjelelige og det legemlige ved mennesket med to ur som går nøyaktig likt. Leibniz utnyttet denne tanken i sin monadelære. Monadene er av den skapende Gud synkronisert slik at de er i forutetablert harmoni med hverandre. Takket være dette fortoner det seg for oss som om endringer i verden skjer som følge av at enkelttingene gjensidig påvirker hverandre i kompliserte forhold. I virkeligheten virker de hver for seg ut fra de krefter og lover Gud har nedlagt i dem.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.