postanvisning

Postanvisningsblankett fra 1869, forsiden.
Baksiden av samme blankett.

Postanvisning var innbetaling av et pengebeløp på ett poststed, med anvisning fra avsenderen om at beløpet skulle utbetales til en annen person. En blankett påført beløpet ble sendt i posten til mottakeren som en meldeseddel, hvoretter vedkommende da kunne hente pengene på postkontoret med vising av legitimasjon.

Faktaboks

etymologi:

sammensatt av post og anvisning (skriftlig oppfordring til en annen om å betale et beløp til en tredjemann)

også kjent som:

pengeanvisning

Telegramanvisning, og senere telefonpostanvisning, var lenge postverkets tilbud dersom det hastet. Tjenesten var noe dyrere, men mottakeren kunne da få pengene på dagen ved at anvisningen ble teleoverført til mottakers postkontor. Tjenestene var også tilgjengelig til og fra utlandet. Det var satt beløpsbegrensning av praktiske årsaker, men med høyere grense for byer og poststeder der behovet tilsa en høyere kassebeholdning. Portoen varierte med beløpets størrelse.

Historie

Postanvisning som tjenestetilbud ble innført i Norge i 1883, og telegramanvisninger i 1888. Disse tjenestene kom som supplement til pengeoverføring i verdibrev.

Etter at postgirotjenesten ble innført i 1943, ble en stadig større andel av pengeoverføringene overført til dette systemet, enten som innbetaling til mottakers konto, girering mellom avsenders og mottakers konto, eller som utbetaling fra avsenders konto til mottaker for utbetaling ved et poststed.

Senere ble postgiro- og bankgirosystemet slått sammen, og gradvis overtok nettbankløsninger for bruk av postkontor.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg