postanvisning

Postanvisningsblankett fra 1869, forsiden.
Gjennom avtaler ble det åpnet for å benytte postanvisning til Sverige, Danmark og Tyskland flere år før tjenesten ble innført innenlands.
Baksiden av samme blankett.

Artikkelstart

Postanvisning var innbetaling av et pengebeløp på ett poststed, med anvisning fra avsenderen om at beløpet skulle utbetales til en annen person. En blankett som var påført beløpet ble sendt i posten til mottakeren som en meldeseddel. Deretter kunne mottakeren hente pengene på postkontoret ved å vise legitimasjon.

Faktaboks

Etymologi

sammensatt av post og anvisning (skriftlig oppfordring til en annen om å betale et beløp til en tredjemann)

Også kjent som

pengeanvisning

Telegramanvisning, og senere telefonpostanvisning, var lenge postverkets tilbud dersom det hastet. Tjenesten var noe dyrere, men mottakeren kunne da få pengene på dagen ved at anvisningen ble teleoverført til mottakers postkontor. Tjenestene var også tilgjengelig til og fra utlandet. Det var satt beløpsbegrensning av praktiske årsaker, men med høyere grense for byer og poststeder der behovet tilsa en høyere kassebeholdning. Portoen varierte med beløpets størrelse.

Historie

Postanvisning som tjenestetilbud ble innført i Norge i 1883, og telegramanvisninger i 1888. Disse tjenestene kom som supplement til pengeoverføring i verdibrev. Fra 1860-tallet hadde det vært mulig å sende postanvisning til noen andre land.

Etter at postgirotjenesten ble innført i 1943, ble en stadig større andel av pengeoverføringene overført til dette systemet, enten som innbetaling til mottakers konto, girering mellom avsenders og mottakers konto, eller som utbetaling fra avsenders konto til mottaker for utbetaling ved et poststed.

Senere ble postgiro- og bankgirosystemet slått sammen, og gradvis overtok nettbankløsninger for bruk av postkontor.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg