Politiforklaring, vanlig betegnelse på den nedskrevne forklaring som en siktet, en mistenkt eller et vitne avgir overfor en politimann. Etter norsk rett har ingen plikt til å forklare seg for politiet. Et unntak gjelder for offentlige tjenestemenn som har plikt til å forklare seg om forhold de er blitt kjent med i sin stilling, dersom dette kan skje uten å krenke taushetsplikt som de har etter lov, forskrift eller instruks (straffeprosessloven av 22. mai § 230). Tilsvarende gjelder for andre som handler på vegne av stat eller kommune, f.eks. medlemmer av en offentlig nemnd.

Fra 1999 har det vært tatt lydopptak av politiforklaringer ved bl.a. Økokrim og Kripos. Fra 2006 vil det bli tatt lydopptak av alle politiforklaringer i mer alvorlige saker ved alle landets politidistrikter. Ved avhør av barn i misbruksaker har det vært benyttet videoopptak under avhøret siden siste del av 1980-årene.

Enhver har for øvrig plikt til å oppgi navn, fødselsdato, stilling og bopel til en polititjenestemann som spør om dette under utførelsen av tjenesten (straffeloven av 22. mai 1902 § 333).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.