Store norske leksikon
Pliocen er en epoke i geologisk tidsregning, for om lag 5,3–2,58 millioner år siden. Pliocen er dermed den yngste (seneste) epoken i perioden neogen. Navnet viser også til bergartene dannet i dette tidsrommet.
Faktaboks
- Uttale
- pliosˈen
- Etymologi
- nydannet av gresk pleio ‘mer’ og kainos ‘ny’
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.