Charles Marie René Leconte de Lisle var en fransk lyriker og lederen for den litterære retningen som kalles Parnasset. Han deltok i det politiske liv frem til Napoleon 3s statskupp i 1851, deretter viet han seg helt til poesien, og hevdet at dikterne burde unngå ethvert engasjement i samtidens problemer. Han er en av de fremste talsmenn for l'art pour l'art-retningen.
Poèmes antiques (1852) viser Leconte de Lisles beundring for antikkens Hellas, mens Poèmes barbares (1862) viser hans kunnskap om fremmede religioner og myter. Han næret sterk uvilje mot religionen, særlig kristendommen, samtidig som han videreførte romantikernes drøm om at diktningen og kunsten skulle ta religionens plass. Likevel munnet hans egen filosofi ut i en slags metafysisk fortvilelse. Den siste diktsamlingen heter Poèmes tragiques (1884).
Leconte de Lisles dikt kjennetegnes ved sin klare, skulpturale, «objektive» form. Han oversatte en rekke klassiske greske verker til fransk.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.