Tre typer pøser. Fra venstre lagget trebøtte med hank av vidje, videre fortinnet kobberbøtte fra Singsås og til slutt en sinkbøtte.
Tre bøtter, eller pøser som det heter om bord.
Tre typer pøser. Fra venstre lagget trebøtte med hank av vidje, videre fortinnet kobberbøtte fra Singsås og til slutt en sinkbøtte.

Pøs er et annet ord for bøtte, og har vært mye brukt på skip.

Faktaboks

Etymologi
fra nedertysk pütse, 'øse'

En pøs dreier seg om små bøtter til høyst 10 liter, og ikke spann. Uttrykket kan også handle om øser. Ellers har begrepet vært brukt om en flosshatt: Han har en pøs på hodet.

Pøsen var før laget av blikk, tre, eller gamle skorsteinsrør som ble skjært til og påsatt en bunn. Nyere pøser er av plast. Historisk har det vært pøser for det meste om bord. Askepøser til å hive ut asken, brannpøser til å slukke brann, tjærepøser, eller malingspøser. En kastepøs ble firt ned til sjøen for å hale opp vann med. Denne var ofte laget av seilduk, også kjent som seildukspøs eller canvas bucket.

Ved styrhus eller styreposisjon stod det gjerne pøserekker, som var brett med 5-6 hull formet til å sette ned pøser i. Disse pøsene var fylt med vann, og var en del av brannberedskapen.

Pøsen gir også opphav til uttrykket pøse ned, eller pøse på, som vil si kraftig regn eller store strømmer.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg