Overlosdistrikt var tidligere en overordnet inndeling av losoldermannskapene, det vil si de ulike lokale losområdene langs norskekysten. Lederen for et bestemt distrikt ble kalt overlos.
overlosdistrigt, overlodsdistrigt
Det ble først etablert to overlosdistrikt i 1720. Det Søndenfjeldske Overlosdistrigt dekket kysten fra svenskegrensen til Åna-Sira, og Det Nordenfjeldske dekket kysten videre nordover. Med denne etableringen kom også de første statslosene i Norge, som fram til 1900-tallet opererte sammen med private loser, kalt kystloser.
Disse ble i 1777 oppdelt i seks overlosdistrikter: Fredrikstad, Christianssand, Bragernes, Stavanger, Bergen, og Trondhjems Overlosdistrigt. Denne inndelingen var tilpasset de seks innrulleringsstedene for Marinens matroser.
I 1856 ble distriktene omorganisert til Det Søndenfjeldske, Vestenfjeldske, og Nordenfjeldske overlosdistrikt. Søndenfjeldske dekket svenskegrensen til Åna-Sira, Vestenfjeldske dekket farvannet videre opp til trøndelagskysten, og Det Nordenfjeldske dekket Nord-Norges kyst.
Etter Losloven av 1948, og senere etableringen av Kystverket i 1974, har losområdene vært inndelt i: Troms og Finnmark, Nordland, Møre og Trøndelag, Vestlandet, Rogaland, Skagerrak, og Oslofjorden losoldermannskap. I tillegg er disse delt inn i tre geografiske ansvarsområder: Lødingen, Kvitsøy, og Horten losformidlingssentral.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.