oksymoron

Oksymoron, i retorikk og stilistikk en forbindelse av begreper (ofte gjennom et substantiv og et adjektiv) som logisk utelukker hverandre, slik at det oppstår en slående selvmotsigelse, et konsentrert paradoks.

Faktaboks

uttale:
oksymˈoron
etymologi:
gresk oxýs ‘skarp’ og moros ‘tåpelig’

Eksempler:

"...og der sto han med begge ben, saa liten som han var, og betragtet hende med ærbødig ringeakt - der var ikke andet ord for det." (Sigrid Undset, Den brændende busk. 1930.)

"Det var en skrekkinnjagende vennlighet i stemmen." (Aksel Sandemose, En sjømann går i land. 1931.)

"Det gjelder vårt evige, korte liv." (Inger Hagerup, Vær utålmodig menneske. Den syvende natt. 1947.)

Kilde:Eide, Tormod: Retorisk leksikon. 1999. Spartacus.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg