oksymoron

Oksymoron, i retorikk og stilistikk en forbindelse av begreper (ofte gjennom et substantiv og et adjektiv) som logisk utelukker hverandre, slik at det oppstår en slående selvmotsigelse, et konsentrert paradoks.

Faktaboks

Uttale
oksymˈoron
Etymologi
gresk oxýs ‘skarp’ og moros ‘tåpelig’

Eksempler:

"...og der sto han med begge ben, saa liten som han var, og betragtet hende med ærbødig ringeakt - der var ikke andet ord for det." (Sigrid Undset, Den brændende busk. 1930.)

"Det var en skrekkinnjagende vennlighet i stemmen." (Aksel Sandemose, En sjømann går i land. 1931.)

"Det gjelder vårt evige, korte liv." (Inger Hagerup, Vær utålmodig menneske. Den syvende natt. 1947.)

Kilde:Eide, Tormod: Retorisk leksikon. 1999. Spartacus.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg