Oksymoron, i retorikk og stilistikk en forbindelse av begreper (ofte gjennom et substantiv og et adjektiv) som logisk utelukker hverandre, slik at det oppstår en slående selvmotsigelse, et konsentrert paradoks.

Eksempler:

"...og der sto han med begge ben, saa liten som han var, og betragtet hende med ærbødig ringeakt - der var ikke andet ord for det." (Sigrid Undset, Den brændende busk. 1930.)

"Det var en skrekkinnjagende vennlighet i stemmen." (Aksel Sandemose, En sjømann går i land. 1931.)

"Det gjelder vårt evige, korte liv." (Inger Hagerup, Vær utålmodig menneske. Den syvende natt. 1947.)

Kilde:Eide, Tormod: Retorisk leksikon. 1999. Spartacus.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.