obligasjonslån

Artikkelstart

Obligasjonslån er et lån som består av flere enkeltlån som hver for seg kan omsettes fritt i markedet, i motsetning til obligasjoner som er utstedt til en bestemt bank, et selskap eller en person. Omsettelige obligasjonslån kalles derfor også ihendehaverobligasjonslån, fordi rettigheten til lånebeløpet tilhører den som til enhver tid har obligasjonen i hende.

Faktaboks

Også kjent som

partialobligasjonslån, ihendehaverobligasjonslån, obligasjon

Dette er en vanlig låneform for private selskaper, banker, staten og kommuner. Låneopptaket skjer ved at låntaker utsteder obligasjoner og selger dem i et obligasjonsmarked. Prisen som utsteder får for obligasjonen, bestemmer renten. Som regel foregår utstedelse av obligasjoner av et verdipapirforetak som får provisjon eller kursfordel for sin medvirkning. De fleste obligasjoner i Norge blir registrert hos Euronext VPS.

Renteberegning på obligasjonslån

Anta for eksempel at en låntaker utsteder en ettårig obligasjon og forplikter seg til å betale tilbake 1000 kroner per obligasjon om ett år. Dersom denne obligasjonen selges i markedet for 909 kroner, så er renten ti prosent, siden 1000 kroner er ti prosent mer enn kr 909.

Dersom utsteder klarer å få en høyere pris, så blir renten lavere. Om hver obligasjon for eksempel selges for 952 kroner, så blir renten fem prosent (1000 / 952 – 1 = 0,05).

Typer obligasjonslån

De fleste obligasjoner betaler en fast rente hvert år til ihendehaveren. Dette kalles annuitetslån, og utbetalingene kalles kupongutbetalinger. Det kan imidlertid også avtales flytende rente, der kupongutbetalingene er avhengig av den flytende markedsrenten. Noen obligasjoner utbetaler ikke renter underveis i det hele tatt. I stedet utbetales hele lånebeløpet på utløpsdato. Dette kalles nullkupongobligasjoner.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg