Muslinglav er en lavart i beklavfamilien. Lavkroppen (tallus) består av 1 til 2 millimeter brede skjell som er lyst grågrønne på oversiden og hvitaktige på undersiden. Skjellene har en kant som vender oppover. Skjellene vokser enkeltvis eller tett sammen. Det er ofte soredier langs kanten.
Muslinglav vokser på moser og andre lav, oftest på stammer av løvtrær med rik bark.
Muslinglav er vanlig langs kysten fra Telemark til Nordland, sjelden i innlandet.
Muslinglav er en symbiose mellom soppen Normandina pulchella og en grønnalge. Selv om laven består av organismer fra ulike riker så systematiseres den ut fra soppdelen.
| Nivå | Norsk navn | Vitenskapelig navn |
|---|---|---|
| Rike | Sopp | Fungi |
| Rekke | Sekksporesopper | Ascomycota |
| Klasse | Kulesekksopper | Eurotiomycetes |
| Orden | Beklavordenen | Verrucariales |
| Familie | Beklavfamilien | Verrucariaceae |
| Slekt | Normandina | |
| Art | Muslinglav | Normandina pulchella |
Store norske leksikon
.jpg){kind=link}
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.