Misjonsvitenskap, vitenskapen om misjonen, dvs. den kristne verdensmisjon. Man kan skjelne mellom tre deler av misjonsvitenskapen:

1. Historisk del, dvs. fremstilling av kristendommens utbredelse gjennom tidene (i de forskjellige land og områder) og misjonstenkningens historie.

2. Systematisk-praktisk del, dvs. undersøkelse av misjonens grunnlag, prinsipper og arbeidsformer, og dens forhold til den økumeniske bevegelse og de ikke-kristne religioner.

3. Hjelpevitenskaper, som sosialantropologi, geografi, sosiologi, historie, språkvitenskap, internasjonal politikk o.fl.

Felles organ for misjonsvitenskapen i Norge er Egede Instituttet (grl. 1946), som bl.a. utgir Norsk Tidsskrift for Misjon (fra 1947).

Det første professorat i misjonsvitenskap ble opprettet i Skottland (New College, Edinburgh, 1867). USA har hatt langt de fleste lærestoler i faget, mens Tyskland har vært ledende hva det vitenskapelige arbeid angår. Den egentlige grunnlegger av misjonsvitenskap som teologisk disiplin er Gustav Warneck. Selvstendig lærerstilling ble opprettet i Norge ved Menighetsfakultetet 1939, professorat 1962; ved Universitetet i Oslo 1968 (professorat i misjonsvitenskap og økumenikk). Også ved katolske universiteter er det egne lærestoler i misjonsvitenskap.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.