Misjonsvitenskap, vitenskapen om misjonen, dvs. den kristne verdensmisjon. Man kan skjelne mellom tre deler av misjonsvitenskapen:

1. Historisk del, dvs. fremstilling av kristendommens utbredelse gjennom tidene (i de forskjellige land og områder) og misjonstenkningens historie.

2. Systematisk-praktisk del, dvs. undersøkelse av misjonens grunnlag, prinsipper og arbeidsformer, og dens forhold til den økumeniske bevegelse og de ikke-kristne religioner.

3. Hjelpevitenskaper, som sosialantropologi, geografi, sosiologi, historie, språkvitenskap, internasjonal politikk o.fl.

Felles organ for misjonsvitenskapen i Norge er Egede Instituttet (grl. 1946), som bl.a. utgir Norsk Tidsskrift for Misjon (fra 1947).

Det første professorat i misjonsvitenskap ble opprettet i Skottland (New College, Edinburgh, 1867). USA har hatt langt de fleste lærestoler i faget, mens Tyskland har vært ledende hva det vitenskapelige arbeid angår. Den egentlige grunnlegger av misjonsvitenskap som teologisk disiplin er Gustav Warneck. Selvstendig lærerstilling ble opprettet i Norge ved Menighetsfakultetet 1939, professorat 1962; ved Universitetet i Oslo 1968 (professorat i misjonsvitenskap og økumenikk). Også ved katolske universiteter er det egne lærestoler i misjonsvitenskap.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.