Aerobe bakterier som bruker metan og andre enkarbonforbindelser som elektronkilde og oksygen som elektronakseptor. Finnes vanlig i jord og vann. Metan oksideres til karbondioksid og vann og energi frigis (770 kJ mol-1) som kan brukes i metabolismen. Metan fungerer også som karbonkilde. Organismer som bare kan vokse på enkarbonkilder (metanol, maursyre, metan) kalles metylotrofe. Metylotrofe organismer er imidlertid ikke nødvendigvis metanotrofe. Bakterier som oksiderer metan inneholder enzymet metan monooksygenase som katalyserer innføring av et oksygenmolekyl i metan, noe som leder til metanol (CH3OH). Metan monooksygenase kan også bruke ammonium som substrat, men ammonium er vanligvis toksisk for de metanotrofe bakteriene som foretrekker nitrat som nitrogenkilde. Elektroner til oksidasjonen fra metan til metanol kommer fra redusert NADH via cytokrom c. Metanol oksideres videre til formaldehyd (CH2O), format (HCOO-) og deretter til CO2 samtidig som elektroner brukes til å lage redusert NADH. Via kinoner lages det en protongradient som kan brukes til å lage ATP. Karbon til metabolismen kommer fra formaldehyd. Både metanotrofe og metylotrofe bakterier har til felles med de autotrofe at de bruker en enkarbonforbindelse, CO2, uten karbon-karbon-binding, men de metylotrofe trenger en mer redusert form enn CO2. Metanoksiderende bakterier inneholder store mengder steroler. Ut fra biokjemiske metabolismeveier for assimilasjon av karbon kan de metanotrofe bakteriene deles inn i to hovedgrupper:

1) De som bruker ribose monofosfatsyklus (type I), som dessuten mangler 2-oksoglutarat dehydrogenase og derved ikke har fullstendig sitronsyresyklus.

2) De med glycin-serin biosyntesevei (type II).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.